| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om de franske, prototypiske, hypotetiske konstruksjonene som tilhører de seks følgende skjemaene, og deres norske motsvar:
1) si + PR / FUT S
2) FUT / si + PR
3) si + IMP / COND PR
4) COND PR / si + IMP
5) si + PQP / COND P
6) COND P / si + PQP
Innenfor disse skjemaene har jeg funnet 292 konstruksjoner i Oslo Multilingual Corpus og disse mener jeg kan klassifiseres som conditionnelles de contenu, d.v.s en type konstruksjoner, der leddsetningen uttrykker en hypotese, i form av en tilstrekkelig, eller en nødvendig betingelse, som blir fulgt av en hovedsetning som uttrykker en prediksjon, eller en konsekvens. Leddsetningene er introduserte av subjunksjonen ”si” som introduserer en hypotese. Hvis realiseringen av hypotesen blir betraktet som mulig og sannsynlig, potensiell eller irreell, vil konsekvensen også bli betraktet som sannsynlig og mulig, potensiell eller irreell. I første del av masteroppgaven presenterer jeg tradisjonelle og utradisjonnelle grammatikere og lingvisters definisjoner av hva en hypotetisk konstruksjon som starter med ”si” er. Jeg tar også for meg de norske, hypotetiske konstruksjonene, der hypotesen kan være introdusert av hvis, om, dersom, bare, i fall o.s.v. Utgangspunktet for tolkningen av selve hypotesen er basert på det latinske systemet som gjør en tredeling mellom ”le potentiel”, ”l’irréel du passé” og ”l’irréel du présent”. De mer utradisjonelle grammatikerne og lingvistene mener nemlig at hypotesen kan overskride denne inndelingen. På den ene siden assosierer man vanligvis det potensielle med en hypotese som uttrykker en mulig, fremtidig realisering. Men, en hypotese som uttrykker en mulig realisering kan også relateres til fortiden, eller nåtiden. På en andre siden, det irreelle er som regel knyttet til en hypotese som uttrykker en umulig, fortidig eller nåtidig realisering. Men, en irreell hypotese kan også forholde seg til fremtiden. Ved å studere f.ks aspektet til verbet i den setningen som uttrykker hypotesen, vil man kunne utlede om det dreier seg om en potensiell eller irreell tolkning, mener visse grammatikere og lingvister. En annen tilnærming er å studere hvilke ulike avsendere som skjuler seg bak de hypotetiske utsagnene. Disse avsenderne uttrykker nemlig ulike holdninger, eller befinner seg i ulike tilstander som påvirker sannhetsverdien til hypotesen, samt konsekvensen. Dette innebærer at man ved hjelp av disse avsenderne vil kunne utlede om realiseringen av hypotesen, samt konsekvensen er vurdert som sannsynlig, mulig eller umulig. I den andre delen av masteren presenterer jeg de kontrastive analysene av et utvalg av de 292 konstruksjonene som tilhører skjemaene 1)-6), samt deres norske motsvar. Jeg tar for meg hvordan si er oversatt til norsk. I visse tilfeller vil man kunne se at det norske motsvaret ikke nødvendigvis uttrykker en hypotese. Jeg vektlegger verbets aspekt i den setningen som uttrykker hypotesen for å utlede om hypotesen, samt konsekvensen uttrykker det sannsynlige, det mulige eller det umulige. | nor |