| dc.description.abstract | Denne oppgaven, som er skrevet på fransk, bygger på et tre måneders feltarbeid i 2000-2001 i provinshovedstaden Ngaoundéré i Adamaoua i Nord-Kamerun. Den handler om jenters skolegang i Nord-Kamerun, om årsakene til den lave andelen jenter i skolen, og om utviklingen videre slik den avtegner seg gjennom statistikk og gjennom en holdningsundersøkelse der innbyggerne selv kommer til orde.
I Afrika sør for Sahara er det lave antallet barn, særlig jenter, som går på skole, mer en regel enn et unntak. I Kamerun finner vi i tillegg et markert skille mellom de tre nordlige provinsene og resten av landet. Andelen skolebarn i Sør-Kamerun ligger på over 90%, med en fordeling jenter/gutter ofte opp mot 1:1. I skoleåret 1998/99 var andelen innskrevne barn i Kamerun 82% (de nordlige provinsene iberegnet), mens den i nord var på 53%. Hva jenter angår, lå andelen på 74% (mot 88% gutter) i landet totalt, mens den i de nordlige provinsene lå på 38% (mot 68% gutter). Men det finnes store interne forskjeller i nord også. I Adamaoua, som er den sørligste av de tre provinsene i nord, er situasjonen bedre enn i de to andre. Her lå for eksempel andelen jenter på 43% (mot 62% gutter).
Forskjellene mellom nord og sør bunner i geografiske, historiske, kulturelle og økonomiske faktorer som jeg redegjør for i det første kapitlet av oppgaven. I Sør-Kamerun ble vestlig skole introdusert midt på 1800-tallet av kristne misjonærer, mens den første skolen i Nord ble introdusert først i begynnelsen av det 20. århundre. Denne tidsfaktoren er noe av forklaringen på forskjellen mellom antall barn på skolen i Nord og i landet forøvrig..
I det andre kapitlet beskriver jeg skolesystemet, som er basert på en vestlig modell. Her redegjør jeg også for det tradisjonelle systemet basert på muntlig overlevering, og for det muslimske systemet, som er en kombinasjon av skriftsystem (med utgangspunkt i arabisk skrift og islam) og den muntlige overleveringen. Her foretar jeg også en analyse av utviklingen i nord sammenlignet med landet for øvrig de siste tre tiårene før århundreskiftet. Gjennom offentlig tilgjengelig statistikk og fra offentlig tilgjengelige kilder har jeg funnet ut at det i motsetning til hva man ofte leser, er en positiv utvikling i Nord i forhold til resten av landet. Det gjelder også for jenter i forhold til gutter. Nord-Kamerun tar altså innpå landet for øvrig, og jenteandelen øker mer her enn ellers i Kamerun.
Det tredje kapitlet presenterer det metodiske grunnlaget for holdningsundersøkelsen: observasjoner, spørreundersøkelse og intervjuer. Undersøkelsen er foretatt med utgangspunkt i to barneskoler og en ungdomsskole tilhørende den lutherske kirke i Kamerun. Fem skoleklasser ble valgt ut til observasjon. Spørreundersøkelsen ble foretatt blant 184 personer med eller uten tilknytning til disse klassene. 129 av disse personene ble i tillegg intervjuet.
I kapittel fire, som altså består av nytt empirisk materiale, analyseres svarene på i alt syv spørsmål. De støtter opp under den statistiske undersøkelsen: holdningene til jenters skolegang er forbausende positive tatt i betraktning at de fortsatt er i mindretall i skolen. Moderne synspunkter rekker inn i grupper som ikke tidligere var for jenters skolegang.
Det fremkommer at kvalitet i undervisningen er viktig. Det er den som gjør at mange muslimer sender barna på kristen skole. Der har man mindre klasser, og oppfølgingen av elever og samarbeid mellom heim og skole er bedre. Mange henviser også til bedre skoleresultater, og flere nevner at jentene er tryggere på de kristne skolene.
Det viser seg også at fedrenes holdninger er viktige for at jenter skal få skolegang og få fortsette utover barneskolen. Deres holdninger til jenters skolegang var faktisk mer positive enn kvinnenes. Det kan skyldes at fedrene har høyere utdanningsnivå. Mange sa at det var faren som bestemte om døtrene skulle gå på skole. Det viser på den annen side at det fortsatt er mannen som bestemmer...
Hindringer finnes imidlertid fortsatt. De faktorene som nevnes i tidligere undersøkelser kom også fram her. Det gjelder i første rekke tradisjonen, særlig tidlig ekteskap, husarbeid, frykt for graviditet utenfor ekteskap, frykt for at en kvinne med utdanning skal bli mindre underdanig og ha mindre respekt for de eldre og for menn. Men at så mange er oppmerksomme på disse faktorene, tyder på en bevisstgjøring som kan lette utviklingen videre.
Jeg har vist at det har foregått og foregår en utvikling i Adamaoua og Ngaoundéré ved hjelp av en kasus-studie der analysematerialet var samtaler støttet opp av statistikk. Selv om denne studien var rettet mot jenter, viste undersøkelsen at antall gutter også synker dramatisk med høyere klassetrinn. Derfor er det viktig å også rette påvirkningskampanjer mot fedrene, ikke bare fordi de viser seg å være mer positive, men også fordi det ofte er lettere å få kontakt med dem. Samtidig må ikke mødrenes rolle i kvinnegruppene undervurderes. For gjennom undersøkelsen fant jeg ut at p.g.a. økende fattigdom, viser det seg at tendensen mot økende forståelse for utdannelse før giftermål, faktisk minker blant kvinner idag.
I Kamerun ville skolemyndighene være tjent med å ta eksempel av de private kristne skolenes kvalitetsinnhold. Det store problemet i det offentlige skolesystemet er manglende infrastuktur. Skoleåret 2000/2001 ble skolegang gratis i den offentlige skolen. Dette førte til en økning på nærmere 40% i skolen bare i Ngaoundéré og omegn. Dette forteller litt om hvor dramatisk situasjonen da blir i en skole som allerede er overfylt hva gjelder antall barn i klassene. For Kamerun er det nå viktig å finne midler til å følge opp innføringen av gratis skole og oppfylle lovens betingelser om obligatorisk skolegang ved å bedre på infrastrukturen. | nor |