Dorian : en imitasjon : en kommentert oversettelse av Will Selfs Dorian : an imitation

Abstract

Sammendrag Dorian. En imitasjon er en oversettelse av utvalgte kapitler fra Will Selfs roman Dorian. An Imitation (2002). I tillegg til selve oversettelsen består oppgaven av en teoretisk del som belyser ulike utfordringer i oversettelsesprosessen. Min originaltekst Dorian. An Imitation er en pastisj over Oscar Wildes The Picture of Dorian Gray (1891). Self har tatt utgangspunkt i Wildes historie, løftet karakterene ut av viktoriatiden og skrevet dem inn i 1980- og 90-tallet. Romanens status som pastisj innebærer en dobbel bevegelse i teksten: på den ene siden et arkaisk ekko av Wilde og viktoriatid, på den andre siden er Dorian. An Imitation et ektefødt barn av det 20. århundre. Litterær oversettelse kan beskrives ved hjelp av Antoine Bermans tjenestepikemetafor; hvordan det å oversette er å tjene to herrer: den første herren er originalverket, forfatteren og det fremmede språket, den andre herren er det egne språket og egne lesere. Dersom oversetteren velger å tjene originalen og det fremmede språket risikerer hun selv å fremstå som fremmed, en forræder i øynene til sine egne. På den annen side, dersom oversetteren hjemliggjør teksten i et forsøk på å tjene det egne språket og leserne av den oversatte teksten og dermed bringe leseren over til forfatteren, vil hun bedra det fremmede verket. Dette illustrerer den alltid tilstedeværende motsetningen mellom troskap og svik som preger oversetterens rolle. Oppgavens teoridel gir en analyse av oversettelsen med utgangspunkt i noen utvalgte problemstillinger. Forut for enhver oversettelse ligger en forståelse, en tolkning av teksten. I teoridelens første kapittel presenterer jeg derfor originalteksten og min lesning av den og beskriver hvordan teksten posisjonerer seg i forhold til The Picture of Dorian Gray. I kapittel to tar jeg for meg oversettelsesutfordringer knyttet til Dorian som modernisering og dens posisjon i samtiden, med utgangspunkt i bruken av slang i teksten. Kapittel tre omhandler ulike former for uoversettelighet: metaforer, ordspill, allusjoner til andre litterære verk og poetiske virkemidler som allitterasjon og rim. Slike virkemidler krever en løsrivelse fra originalen og illustrerer litterær oversettelse som det umuliges kunst.

.