Russland: Folket er alt - folket er intet

Abstract

Begrepet ‟folket‟ i russisk samfunnsdebatt i forrige århundre omfattet ikke hele Russlands befolkning. Det gikk et skarpt skille mellom den forfinede, velutdannede ov vestliggjordte overklassen på den ene siden, og de brede masser av ulærde bønder og kroppsarbeidere på den annen. Kun den siste gruppen utgjorde ‟folket‟. De som deltok i debatten om folket, derimot, kom alle som én fra overklassens intellektuelle elite, den såkalte intelligentsiaen. Intelligentsiaens medlemmer hadde høye tanker om, men dårlige faktiske kunnskaper om dette folket. Samtidig som de antok at folket var i besittelse av en dyp sosial sannhet som burde realiseres i samfunnet som helhet, hadde de ingen planer om å gi folket reell politisk makt. Intelligentsiaen forbeholdt seg retten til å definere både hva denne sannheten gikk ut på, og hva slags samfunnsform den burde munne ut i.