Forventninger til fornemmelsen : en verdivurdering av Johan Borgens Lillelord-trilogi

Abstract

I dette arbeidet undersøkes aspekter ved kunstopplevelsen som fundament for en kvalitetsvurdering av den skjønnlitterære teksten. Verket som vurderes er Johan Borgens Lillelord-trilogi. Utgangspunktet er kvalitetsdommen: jeg mener dette verket endrer kvalitet underveis og jeg foretrekker romanen Lillelord (1955), fremfor trilogiens to siste bind; De mørke kilder (1956) og Vi har ham nå (1957). I analysen som følger ligger vurderingen nedfelt. Gjennom analysen har jeg forsøkt å illustrere min leseropplevelse på en måte som forklarer kvalitetsdommen. Dommen finner støtte i verkets samlede resepsjonshistorie. Når en stundom svalnende begeistring for Borgens tekst forklares ved å vise til en endret fortellerstil underveis i trilogien, stiller både resepsjonen og jeg selv spørsmålet om hvordan stil og representasjonsmodus er knyttet til- og bestemmende for kvalitetsopplevelsen. Ved hjelp av pragmatikeren John Deweys teorier om den estetiske erfaringen og den tyske filosofen Martin Seels undersøkelse av den estetiske persepsjonen, utgjør siste del av oppgaven et forsøk på å utpensle et erfaringsorientert fundament for kvalitetsdommen. Argumentet går ut på at den litterære tekstens tilfredsstillende effekt på leseren avhenger av hvordan han i persepsjonen av den enkelte fremstilling finner anledning til å rette oppmerksomheten mot selve persepsjonshandlingen.