Abstract
I denne oppgaven diskuterer jeg på hvilken måte institusjoner og korrupsjon kan ha innvirkning på grad av uformelt arbeid i Argentina. Teori og kvalitativ empirisk forskning ligger til grunn for hvordan jeg forklarer hvorfor mange arbeider uten kontrakter. Jeg konkluderer med at det er sammenheng mellom grad av uformelt arbeid, institusjoner og korrupsjon. Utover dette mener jeg at det eksisterer en diskrepans mellom hva staten og mine informanter definerer som uformelt arbeid. Dette belyser jeg gjennom fortellinger og utsagn. Basert på innhentede data kommer jeg til å vise at uformelle institusjoner, som er blitt etablerte normer, er med på å bevare den opplevde korrupsjonen i landet, hvilket også fører til et høyt nivå av uformell sektor. Flere av mine informanter hevder at den eksisterende mistilliten til staten har skapt en mentalitet der man forsvarer å ikke betale skatt, enten fordi man ikke får noe igjen for sitt bidrag, eller rett og slett fordi ingen andre gjør det. Det er tydelig at slike uformelle institusjoner krever mye tid å utrydde. Utover dette trekker flere av mine informanter frem at uten en felles respekt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, vil det være vanskelig å kreve formelle arbeidsbetingelser. I tillegg fremkommes det at så lenge det er høy konkurranse i arbeidsmarkedet, vil den uformelle sektoren ikke reduseres. Jeg antar at gode institusjoner fordrer effektive løsninger og incentiver som legger til rette for at individet tar valg som ikke bare har best egen nytte, men også kollektivt. Utover dette diskuterer jeg media sin rolle i forhold til mine informanters forståelse og opplevelse av uformelt arbeid og korrupsjon. Det er fordi jeg mener at media har innvirkning på deres holdninger til korrupsjon, hvilket indirekte også har betydning for hvordan uformelt arbeid blir betraktet. Av oppgaven fremkommer det også ulike synspunkt på den pågående statlige kampanjen som oppfordrer den ansatte til å kreve formelt arbeid. Flere av mine informanter reagerer negativt på kampanjen ettersom det pålegger et urimelig stort ansvar på den ansatte. Ansvarsfordelingen mellom staten, arbeidsgiveren og arbeidstakeren blir derfor diskutert. Konklusjonen er at det er bedriften som tjener mest på de nåværende arbeidsforholdene i Argentina, ettersom det innbærer lite ansvar å ha en arbeidstaker som ikke har kontrakt. Ettersom etablerte normer og lover har en tendens til å ikke samsvare, diskuteres det også nærmere hvordan informantene mine opplever og forholder seg til formelle lover og regler.