Abstract
Denne masteroppgaven handler om den chilenske kunstneren Alfredo Jaars The Rwanda Project (1994–2000), et omfattende kunstprosjekt om folkemordet i Rwanda i 1994, bestående av verksformer så forskjellige som fotografibaserte installasjoner, mail art, performance og public interventions. Rwanda-prosjektet analyseres i denne oppgaven i lys av begrepet vitnesbyrd og generelle ideer forbundet med dette begrepet, samt i lys av ideer og problemstillinger som så langt har vært sterkt assosiert med vitnesbyrd om holocaust. I tillegg til dette rent teoretiske fokuset, preges verksanalysene i denne oppgaven sterkt av sammenlikninger av kunstverk fra Rwanda-prosjektet, typiske eksempler på tidligere kunst av Jaar og samtidskunst og pressemateriale relatert til holocaust.
Oppgaven har to mål. Det første er å bidra til økt forståelse for Jaars kunstprosjekt, isolert sett og i kontekst av Jaars kunstnerskap. Rwanda-prosjektet tolkes vanligvis i lys av begreper som kunst, dokumentar og journalistikk. I denne oppgaven hevdes det at denne typen tolkninger ofte går glipp av både kompleksiteten og essensen i prosjektet. Det hevdes videre at det med sterk støtte i kunstnerens egne uttalelser kan slås fast at vitnesbyrdbegrepet kan formidle denne essensen, og det legges vekt på å vise hvordan vitnesbyrdbegrepet er egnet til å bygge bro over alle de viktigste forskjellene som preger prosjektet, for eksempel forskjellene mellom kunstneriske og dokumentariske uttrykksformer, mellom tekst og fotografi og mellom de forskjellige verkstypene prosjektet består av. Videre hevdes det at vitnesbyrdbegrepet, i kombinasjon med ulike ideer, problemstillinger og perspektiver fra diskursen rundt vitnesbyrd om holocaust, kan belyse både hvordan og hvorfor Jaars kunstverk om folkemordet i Rwanda skiller seg fra tidligere sammenliknbare verk av den samme kunstneren.
Det andre målet med oppgaven er å begynne å rette oppmerksomhet mot hittil oversette paralleller mellom samtidskunst relatert til forskjellige folkemord. Litteraturen om samtidskunst som tematiserer folkemord har så langt vært tydelig preget av en tendens til å legge mest vekt på holocaustrelatert samtidskunst, samt en like klar tendens til å studere den holocaustrelaterte samtidskunsten isolert fra samtidskunst relatert til andre folkemord. Disse tendensene er denne oppgaven kritisk til, både fordi samtidskunst relatert til forskjellige folkemord ofte har svært mye til felles, og fordi tendensen virker bakstreversk i lys av samtidens sterke fokus på å sammenlikne folkemord for å kunne forstå og bekjempe det generelle fenomenet bedre. Som det blir demonstrert i denne oppgaven, har samtidskunst relatert til holocaust i en omfattende nyere litteratur stadig blitt tolket i lys av vitnesbyrdbegrepet og mange ideer, problemstillinger og perspektiver som vanligvis først og fremst assosieres med overlevendes skriftlige og muntlige vitnesbyrd om holocaust. Denne oppgaven viser at Alfredo Jaars Rwanda-prosjekt lar seg belyse ved hjelp av det samme sentrale begrepet og mange av de samme teoretiske perspektivene. Med dette oppfordres det til flere komparative studier av samtidskunst relatert til forskjellige folkemord.