Abstract
Den stoiske filosofen Epiktet (ca. 50-120 e. Kr.) underviser sine studenter i praktisk etikk, nærmere bestemt hvordan de bør gå frem i sine liv for ikke å bli foruroliget av hva livet og hverdagen kan bringe. I denne etiske undervisningen berører Epiktet også teologi og beskriver relasjonen mellom gud og mennesker. For å anskueliggjøre denne relasjonen benytter Epiktet flere forskjellige litterære bilder, for eksempel bilder fra idrett, militærliv, teater og kunst, og han lar også gud og mennesker kommunisere med hverandre ved hjelp av direkte tale. Denne oppgaven undersøker Epiktets bruk av disse to litterære virkemidlene og fokuserer særlig på de eksistensielle sidene ved relasjonen mellom gud og mennesker.