Abstract
I denne oppgaven hevdes det at Augustins forhold til Lukrets ikke er tilstrekkelig utforsket. Jeg undersøker hvordan Augustin har benyttet seg av Lukrets i Confessiones, et verk som er lite belyst i den tidligere forskningen på hans forhold til Lukrets. Undersøkelsen konsentrerer seg om bruken av det jeg mener er allusjoner til De rerum natura i tre partier av Augustins verk. Disse partiene er hans beskivelse av minnet i avsnitt 10.17.26 av Confessiones, hans beretning om et nært vennskap i partiet 4.4.7–4.12.19 og avsnittene 11.29.39–11.30.40, hvor det er fokus på enhet og mangfold, samt splittelse og forening. Confessiones er et verk som er vanskelig å plassere sjangermessig, og det har mange tolkningslag. Jeg argumenterer for at Confessiones har en poetisk dimensjon, og at på et nivå i teksten fungerer det lukretianske universet som forklaringsmodell for forskjellige aspekter ved Augustins liv. Også allusjoner til Bibelen bidrar til å danne et spill mellom flere tekster innad i Confessiones. Oppgaven konkluderer med at Augustin aktivt benytter seg av allusjoner til Lukrets i Confessiones, noe som bidrar til å gi verket en poetisk klangbunn og en ekstra dybde