En tanke tonet ut i verden : et idéhistorisk studium av Richard Wagners kunstsyn

Abstract

Gjennom hele sin karriere forsøkte komponisten Richard Wagner (1813-1883) å imøtekomme en konflikt mellom kunst og samfunn. I bestrebelsene på å forme et publikum som kunstneren kunne henvende seg til uten at møtet ville oppleves som fremmedgjørende, trakk Wagner opp planer for teaterreformer og utbroderte fremtidsvisjoner i systematiske utlegninger. For hver gang han mislyktes fikk det han til å tenke gjennom problemet fra et nytt og annerledes ideologisk og praktisk standpunkt.

Denne avhandlingen fremstiller Wagners kunstsyn som en respons på utfordringer i det nittende århundrets situasjon. For Wagner hadde denne kampen mot samtiden – dens markedsprinsipper, evne til å gjøre uvurderlige varer til masseprodusert gods, de kristen-borgerlige kyskhetsidealene - et klart mål: Wagners kamp for å fri kunsten fra markedsmentalitetens onde sirkel var del av en forestilling om at kunsten innehadde evner som var kraftfulle nok til at den egenhendig kunne rydde plass til seg og sine. I sin livslange jakt på en scene gav han kunsten religionens karaktertrekk. Forsøket på å kartlegge sitt eget kunstideals relasjon til det øvrige samfunnet fremhevet menneskets evne til å foredle mytiske opplevelser, og appellerte til individets følelsesliv, underbevissthet og irrasjonelle krefter. Samtidig formet han kunstidealet til en rasjonell og kollektiv samfunnsmessig kraft. Sjelden har et slik syn på kunst blitt fremmet med en så konsekvent samfunnskritisk besluttsomhet. Men der andre kunstnere som insisterte på å få møte verden på sine egne premisser var uten frykt for å falle utenfor kollektivets synsfelt, oppgav ikke Wagner ønsket om massenes gunst. Fremstillingen av Wagners kunstsyn er en fortelling om kunsten som det moderne menneskets redning.