Matias Skard : en pedagog i sin tid

Abstract

I norsk idéhistorie danner tiden fra 1850 og frem mot århundreskiftet en periode som var preget av store endringer i samfunnet, disse endringene spilte også inn på de ideene og tankene som utgjorde de ulike pedagogiske retningene og skoletankene i tiden. I denne sammenhengen fremsatte Matias Skard sine tekster.

Tankegangen knyttet til skole, i tiden 1880-1920 var en videreføring av skolereformene på 1860-70-tallet, og en fase der man var i ferd med å vende seg vekk fra den tidligere klassiske dannelsens påvirkning og i tråd med utviklingen av det moderne ønsket en ny skole. Den pedagogiske situasjonen kan, i et idéhistorisk perspektiv, beskrives på to nivåer der det ene handlet om hvilken pedagogisk plattform den nye skolen skulle bygges på og det andre om en generell oppvurdering av pedagogisk debatt og posisjonering internt i denne.

Dette ordskiftet var preget av en effekt av den økende sosiale mobiliteten som preget norsk attenhundretall; læreryrket fikk økt status, tiltagende definisjonsmakt og nye kanaler denne kunne utøves i. Blant lærerne sto den danske importvaren grundtvigiansk tenkning høyt, den holdt frem nasjonsbygging, folkeopplysning, undervisning i morsmål og nasjonal historie som viktig, alt tuftet på et kristenhumanistisk dannelsesideal. Grundtvigianismen og folkehøyskolebevegelsen tok på bakgrunn av dette synet til orde for en pedagogikk og en skole bygget på folkelig-nasjonalt grunnlag. I denne retningen var Matias Skard delaktig og en fremtredende talsmann for grundtvigianismens pedagogikk. Hans særskilte innvirkning på feltet var ved hans prosjekt; å fylle ut grundtvigiansk pedagogisk tankesett til en bredere filosofi og å sette folkehøyskoleideene inn i småbarnspedagogisk tankegang.

Matias Skards pedagogiske forfatterskap utgjør primærkilden i denne masteroppgaven og de ideene som fremkommer i dem, det folkelige, åndelige, kristne og tanken om det hele mennesket, er utgangspunktet for analysen av hans tanker i sin sammenheng. Utlegningen av hans tankesett er utgangspunktet også for det tidsbilde av Skards norske pedagogiske samtid som beskrives med hovedfokus på den tiltagende idékonflikten mellom humanistisk pedagogisk filosofi og naturalistisk. Denne masteroppgaven tar for seg Matias Skards posisjon i denne konflikten og i hvilken retning han mente norsk pedagogikk burde gå.