Det moderne, sekulære individets angst, lest gjennom Kierkegaard, Freud og May

Abstract

I Det moderne, sekulære individets angst, lest gjennom Kierkegaard, Freud og May undersøker jeg forholdet mellom angst og modernitet. Studien er basert på en hypotese om at angst er en typisk følelse hos det moderne, sekulære individet. Problemstillingen jeg undersøker er hvilken funksjon (begrepet) angst har i Kierkegaards, Freuds og Mays kritikk av den moderne, vestlige kulturen, med vekt på individualisering og sekularisering, og om eksistensialismen kan sies å være en tankeretning som forener de utfordringene de tre knytter til det moderne, sekulære individets angst. Studiens metodiske grunnlag er en blanding av Kosellecks begrepshistorie og Gadamers hermeneutikk. Slik kombinerer jeg fortolkende og kontekstuell lesning. For øvrig anvender jeg komparativ analyse, for å tydeliggjøre den idéhistoriske utviklingen i perioden fra Kierkegaard til May, med vekt på individualisering og sekularisering. I tråd med problemstillingen, viser jeg hvordan Kierkegaard, Freud og May bruker angstbegrepet til å kritisere moderniteten. I første kapittel presenterer jeg de tre, med moderniteten som idéhistorisk kontekst. Jeg argumenterer for at alle tre tilhører moderniteten, som de inntar en kritisk holdning til. I andre kapittel presenterer jeg hovedtemaet, angst, med vekt på forholdet mellom demoni og nevroser, og Freuds to angstteorier. Jeg viser her hvordan modernitetskritikken nedfeller seg i angstteoriene, ved at den moderne kulturen tillegges mye av skylden for individets angst. I tredje kapittel viser jeg hvordan angst er en side ved den moderne individualiseringsprosessen. Jeg tar utgangspunkt i sosiologisk teori for å tydeliggjøre forholdet mellom angst og kultur, og viser hvordan angst er knyttet til det moderne kravet om å danne seg selv som selvstendig og fritt individ. I kapittel fire drøfter jeg om sekulariseringsprosessen, som en forutsetning for individualiseringsprosessen, fremmer angst. Ved å se på mytebruken hos Kierkegaard, Freud og May, illustrerer jeg hvordan sekularismen øker i omfang og betydning, og hvordan denne prosessen både er en forutsetning for Kierkegaards, Freuds og Mays tenkning, og samtidig målskive for deres modernitetskritikk. I femte kapittel drøfter jeg hvorvidt eksistensialismen kan sies å være et svar på de utfordringene Kierkegaard, Freud og May knytter til det moderne, sekulære individets angst, og viser hvordan deres tenkning forenes i en eksistensialistisk tilnærming til angsten. Jeg avslutter oppgaven med en oppsummering og et idéhistorisk blikk på angst fra Kierkegaard til i dag.