Abstract
Konflikten i Midtøsten engasjerte mange politiske grupper og aktører i 1973-74, og Stortinget førte flere viktige utenriksdebatter om norsk politikk overfor Midtøsten. I norske aviser var særlig høsten 1973 et kronår for hendelser med tilknytning til Midtøsten. Jeg vil vise hva slags forestillinger og hvilke fortolkningsrammer som gjorde seg gjeldende i det norske samfunnet i tid med store holdningsendringer.Jeg vil vise hvordan Arbeiderbladet, Dagbladet og Aftenposten presenterte sine holdninger til konflikten i Midtøsten og sine forestillinger om israelere, palestinere og arabere gjennom i lederartikler og i kommentarartikler fra sine utenrikspolitiske medarbeidere. Jeg vil også vise hvordan de som var engasjert i den politiske sfæren i Norge, ga uttrykk for sine holdninger og forestillinger. Ved å skille de forskjellige fortolkningsrammene for konflikten i Midtøsten i de ulike sfærene vil det bli tydeligere hvilke fortolkningsrammer som man kunne forhold seg til avhengig av holdninger og verdier. I den politiske sfæren vil metoden være å se på hvilke hensyn og hvilke grep politiske aktører har tatt når det gjelder strømningene i det norske samfunnet, og hvilke konsekvenser dette har hatt for norsk utenrikspolitikk. Gjennom dette vil jeg først og fremst vise hvordan det politiske engasjementet på venstresiden i norsk politikk fikk gehør for ulike oppfatninger om og holdninger til konflikten i Midtøsten blant kristenfolket, krigsgenerasjonen og etterkrigsgenerasjonen som ikke kommer klart fram i avisenes fortolkningsramme. Til slutt er det mitt mål å se om noen av de ulike fortolkningsrammene er av en slik art at de hadde kunnet føre til en overenskomst som kunne forme en hegemonisk diskurs i ordkrigen om Midtøsten.