Abstract
Masteroppgaven ”Maskerader” tar for seg egeninteressens forvandling i fransk tenkning ved inngangen til opplysningstiden. Målet har vært å belyse det moralske grunnlaget for sosialøkonomien før Adam Smith. Sosialøkonomiens moralske grunnlag og legitimitet var særlig knyttet til egeninteressens forvandling. Endringer i synet på egeninteressen er sentralt i den moralske debatten som pågår blant franske moralister gjennom hele 1600-tallet og inn på 1700-tallet. Denne oppgaven har særlig sett på den augustinsk-epikureiske moraltradisjonen og de franske jansenistene og den mer generelle interessediskursen som Albert Hirschman introduserte med boken The Passions and the Interests. Pierre Nicole og François Duc de la Rochefoucauld er sentrale i fremstillingen. Deres negative innstilling til egeninteressen og deres avdekking av det man kan kalle en sosial maskerade legger grunnlaget for en aksept av menneskelig motivasjon som hyklersk. Når egeninteressen ligger bak all motivasjon for handling, blir det mye viktigere å se på resultatene av handlingene. Nicole fastslår at egeninteressen eller amour propre fungerer like bra som nestekjærligheten som motivasjonsfaktor. Tilsynelatende altruistisk handling er bare et skalkeskjul for egeninteressen. Denne ”oppdagelsen” gjør at de franske moralistene stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig å handle moralsk, samtidig som de oppdager at egoistisk handling utgjør et vellykket og solid grunnlag for sosial og økonomisk samhandling. Interessediskursen pågår parallelt med den franske moraldiskursen, men her debatteres egeninteresse i et bredere økonomisk-politisk perspektiv. Innover på 1700-tallet får interessen god drahjelp av den endringen som skjer med egeninteressen og amour propre i fransk moraltenkning. Begge deler bereder grunnen for tenkere som Bernard de Mandeville og Adam Smith. Å handle i interesse er positivt for fellesskapet og for enkeltindividet. Egeninteressen blir et begrep som tar opp i seg følelser, som er sterke motivasjonsfaktorer, samtidig som egeninteressen også er rasjonell, kalkulerende og forutsigbar. Skal du lykkes i økonomisk sammenheng, som individ, som gruppe eller som nasjon, må du oppføre deg, egeninteressen virker siviliserende. En gjennomgang av egeninteressen som moralsk fundament for de økonomiske vitenskaper avdekker en bred moralfilosofisk, sosiologisk og politisk debatt. Denne oppgaven tar for seg noen av disse forholdene i fransk moraltenkning ved inngangen til opplysningstiden.