| dc.description.abstract | I denne oppgaven, ”Surely all this not without meaning”, en linje hentet fra Moby-Dicks åpningskapittel, “Loomings”, vil enkelte sider av Melvilles klassiker fra 1851 bli belyst og vurdert. Naturligvis er det ikke mulig innenfor rammen av en slik oppgave å ta for seg alle aspekter en skulle ønske, det vil i høy grad dreie seg om et skjønnsomt utvalg som synes særlig relevant innenfor en idéhistorisk tanketradisjon. Noen konklusjoner av original og endegyldig karakter bør heller ikke leseren forvente, men av og til kan det hende at teksten, rent tilfeldig kanskje eller med noen grad av overlegg, kommer over enkelte forbindelser sjelden utforsket i sekundærlitteraturen. En relativt etterrettelig omgang med det omfattende tekstkorpus av sekundærlitteratur synes å være et mer beskjedent og overkommelig mål enn å skulle komme opp med noen grensesprengende konklusjoner.
Innenfor den stoiske filosofi finnes et begrep om det uferdige univers. Skapelsen er ikke avsluttet, den er snarere en virksom, kumulativ arbeidsform som aldri kan håpe på noen endelig ferdigstillelse. I kapittel 42 beretter bokens forteller Ishmael om denne arbeidsform: “For small erections may be finished by their first architects; grand ones, true ones, ever leave the copestone to posterity. God keep me from ever completing anything”. Nå er ikke denne tekst sitert for å unnskylde de strukturelle feil og mangler som eventuelt hefter ved denne oppgaven; fattig er det menneske hvis forråd av bortforklaringer består av litterære referanser, den er snarere sitert for å komme på sporet av tekstens kjerne, dens ”Logos Spermatikos” (eng. seminal logos, frø, sæd). Dette begrep stammer, som nevnt, fra stoisk filosofi og betegner det stoisk transcendentes tilstedeværelse i alt værende. ”Logos Spermatikos” er et dynamisk begrep, en entelechie, det vil si alt værende streber mot en helhet, det er det opprinnelige frø i det værende som bestemmer denne utvikling. Et slikt begrep er naturligvis fremmed for nytidens bestemmelse av det værende i atskilte ontologiske deler, dette kartesianske verdensbildet preger også Moby-Dick. Det kan allikevel pekes på enkelte trekk som synes relevante med hensyn til et slikt begrep, også på en hvalfanger skute på midten av 1850-tallet. Den stoiske tanke om et uferdig univers kan knyttes til Nicholas av Cusanus` oppfatning av skapelsen verdiløse karakter. ”[T]he pure ”meaning of the idea cannot be given as a particular existent, and simple existence does not itself possess an ideal significance, a permanent sense, or value content””. | nor |