Skolefysikken i saksen til Isaachsen : En studie av Isaachsens lærebøker i fysikk for realgymnaset 1903-1969

Abstract

Sammendrag Denne oppgava omhandler en undersøkelse av Isaachsens lærebøker i fysikk for realgymnaset som utkom i perioden 1903 1969. Derved håper jeg å få fram et bilde av skolefysikkens stilling og utvikling i Norge på 1900-tallet. Utgangspunktet for undersøkelsen er at skolefysikken ikke foregår i et vakuum. Den er påvirka av både politiske, sosiale, pedagogiske og faglige faktorer. Slike påvirkninger vil komme til uttrykk på forskjellige måter i fysikklærebøker. For å fange opp disse har jeg funnet det nødvendig å se nærmere på både hvilke emner som behandles, retorikken som benyttes og det fysikksynet som presenteres.

Når det gjelder lærebokas valg av emner har jeg særlig sett på når forskjellige emner forsvinner ut eller kommer til. Spesielt har jeg vært interessert i når 1900-tallets nye fysikk i form av relativitetsteori og kvanteteori dukker opp. Jeg mener å ha funnet tegn til at nye emner tas inn i lærebøkene like mye ut fra deres nytteverdi for det øvrige lærebokstoffet, som ut fra deres posisjon i fysikksamfunnet ellers. Om fysikken knyttes eksplisitt til samfunnet omkring ved at historiske og samfunnsmessige sider ved faget nevnes, er også undersøkt. Denne undersøkelsen viser at mengden av historisk stoff blir mindre jo nærmere vår tid vi kommer. Jeg tolker dette som et tegn på at fysikkfaget etter hvert blir seg sjøl nok og dermed ikke lenger trenger de ekstrafaglige legitimitetsgrunnene som var nødvendige for realfaga i kampen om det moderne rundt år 1900.

Ved å se på retorikken som benyttes, både i teksten og i illustrasjonene, utvides bildet av skolefysikken. Jeg har videreutvikla en modell som knytter både emnevalg og retorikk til forskjellige dannelsesidealer og samfunnsforhold. Ut fra denne modellen synes bøkene å utvikle seg i pakt med et norsk samfunn som blir mer og mer dominert av en teknisk-rasjonell styringsideologi. Fysikkfaget framstår mot slutten av perioden som dominert av et syn hvor teoretisk kunnskap er det sentrale og hvor et figurativt danningsideal dominerer.

Minst endringer skjer det innafor det fysikksynet som presenteres i lærebøkene. Isaachsens læreverk står i hele perioden solid planta innafor den klassiske vitenskapsfilosofien som oppsto i tida rundt år 1900.