| dc.description.abstract | Kultur har i de senere år vært gjenstand for debatt. I Norge snakker vi om det utvidete kulturbegrep, hvilket også har ført til en fornyet diskusjon omkring forholdet mellom kunst og kultur. Bak slike diskusjoner lurer en tanke om at kultur, eller kunst, fortsatt kan ha en positiv virkning på individet. Kall det en dannende effekt, om du vil. Denne oppgaven tar for seg to personer som begge manet frem det humanistiske dannelsesidealet for å motvirke det de så på som sivilisasjonens, industrialiseringens, eller også det materialistiske samfunnets skadelige virkning på mennesket. Oppgaven er en lesning av de engelske forfatterne og kritikerne Matthew Arnold (1822-1888) og Aldous Huxley (1894-1963) i forhold til en kulturkritisk tradisjon. En tradisjon som satte opp idealet om individets kultivering eller dannelse, et humanistisk kulturideal. Jeg har tatt utgangspunkt i deres mest kjente bøker, henholdsvis Culture and Anarchy (utgitt 1869) og Brave New World (utgitt 1932), og gått nærmere inn på hva det er de stiller seg kritiske til og hvilket ideal de mer presist setter opp som motvekt.
Tradisjonelle fremstillinger av denne tradisjonen trekker frem Arnold som den sentrale personen, men svært få nevner Huxleys navn i forbindelse med den engelske kulturkritikken. Denne oppgaven imøtegår disse fremstillingene ved å hevde at Aldous Huxley burde ha en naturlig plass i denne tradisjonen. Hans kritikk i perioden fra midten av 1920-tallet kulminerer i Brave New World, en kritikk som er preget av det pessimistiske synet på samfunnet, teknologien, demokratiet og massene som kjennetegner kulturkritikerne. Oppgaven viser at vi like gjerne kan problematisere Matthew Arnolds status som kulturkritiker.
Jeg har også vist at det som flere tar for gitt, at Huxley i denne perioden viderefører kritikken vi finner hos Matthew Arnold, blir en altfor generaliserende antagelse. Ved å gå dem nærmere etter i sømmene, demonstreres det i denne oppgaven at Arnold og Huxley på mange områder er svært forskjellige i sin kritikk. Dette utelukker ikke at det også er mange likhetstrekk dem imellom, men det blir for enkelt å slutte fra dette til å si at Huxleys kritikk er essensielt
den samme som Arnolds.
Det er et tidsspenn på vel 60 år mellom deres verker. Dette blir ekstra synlig når de settes opp mot hverandre og leses i forhold til den engelske kulturkritikken, slik det gjøres i denne oppgaven. Jeg mener oppgaven bidrar til å vise hvor variert kulturkritikken kan være, men også hvor mange elementer som tross alt har en holdbarhetsdato langt ut over den samtiden Arnold og Huxley forholder seg til. Et eksempel på dette er deres tanker om utdanning, tanker som bare er omtalt svært overflatisk i denne oppgaven, men som likevel indikerer at deler av deres kritikk er like relevant for vår egen tid. | nor |