Abstract
Hovedoppgaven tar utgangspunkt i at Jens Bjørneboe (1920-76)i ungdommen fremsto som en dandy, og spør hvordan dette forplantet seg videre i hans virke. Derfra gir den en analyse av forholdet mellom dandyismen og anarkismen, som Bjørneboe i senere år senere uttrykte sympati med. Den viser så spennet mellom disse tankeretningene gjennom studier av romanene Uten en tråd og Frihetens øyeblikk.
Det første kapitlet tar for seg anarkismens forskjellige retninger og hvordan Bjørneboe forholder seg til disse. Han beskrev seg selv som anarkist gjentatte ganger, likevel er det ikke lett å forstå akkurat hva slags anarkist han var, ettersom han ikke vek tilbake for paradokser og selvmotsigelser. Bjørneboe forsøkte å overkomme anarkismens problem i forholdet mellom kollektivismen og den individuelle frihet. Det andre kapitlet viser hvordan den unge Bjørneboes posering som dandy kan sees i lys av den tidlige moderniteten, i 1700-tallets rift mellom aristokrati og borgerskap. Dette ble tematisert i dekadanselitteraturen. Dekadansen forbindes spesielt til Frankrike på slutten av 1800-tallet, men har tematiske forgreninger til århundrene rundt og fungerer som betegnelse på en stil like mye som på en epoke. Den fungerer som en ideologisk ramme for dandyen, og det fremgår i kapitlet hvordan virkelighetsforståelsen dette innebærer utgjorde et grunnleggende trekk i Bjørneboes litterære og offentlige repertoar.
De to første kapitlene legger til rette for analyser av Uten en tråd og Frihetens øyeblikk, som begge kom ut høsten 1966. Førstnevnte er pornografisk, og som med flere av dekadanseverkene oppsto det kulturstrid og sogar rettssak i kjølvannet av utgivelsen. Derfor er det i dette tilfellet situasjonen romanen skapte som er mest interessant. Bjørneboe fikk bragt opp en rekke samfunnstema, som ytringsfrihet, moralisme og norske forfatteres økonomiske kår, og anarkisten Bjørneboe satte under saken all sin flid inn på å stille rettsystemet og politikerne i et grelt lys. Frihetens øyeblikk er Bjørneboes nøkkelroman, en filosofisk redegjørelse for hans ståsted. Hans alter-ego Rettstjeneren erklærer seg som anarko-syndikalist. Samtidig er han individualist og metafysiker. Det gjennomgående temaet er ”det ondes problem”, som forfatteren forsøker å skrive seg fri fra. I dette siste kapitlet av hovedoppgaven vises det hvordan budskapet i romanen kan forståes anarkistisk, og hvordan den reflekterer syn på blant annet borgerskap, natur og religion som korresponderer med dekadansens. Tro mot seg selv spår Bjørneboe både verdens snarlige undergang og en ny, snillere menneskehet.