Abstract
Oppgaven handler om et ”kapittel” i nyere politisk idéhistorie: Den normative debatten om multikulturalisme og minoritetsrettigheter, fra 1970-årene og fram til i dag. Bakgrunnen for debatten er de siste tiårenes utvikling av vestlige land til flerkulturelle samfunn. Noen land har etablert former for multikulturalistisk politikk. Det er en politikk basert på at rettigheter for nasjonale og etniske minoriteter, også i form av grupperettigheter, er legitimt for å ivareta minoritetenes situasjon. Denne politikken har vært høyst kontroversiell. Mange mener at rettigheter basert på kulturell tilhørighet vil bryte med liberalismens prinsipper om alle individers frihet og likhet. Andre mener at slike rettigheter kan forsvares, selv om de noen ganger overstyrer individets frihet.
Et særskilt mål for oppgaven er å kaste lys på forholdet mellom multikulturalisme og liberalistisk politisk teori gjennom de siste tiårene. Debatten om multikulturalisme har funnet sted mellom teoretikere som primært forsvarer individets frihet og de som legger størst vekt på toleranse for annerledeshet. De første tenderer mot å avvise minoritetsrettigheter, de andre vil i større grad støtte slike rettigheter. I løpet av debatten gjøres forsøk på å skape realistiske synteser. John Rawls politiske liberalisme er et slikt forsøk. Will Kymlickas kulturelle liberalisme et annet. Kymlickas teori etablerer en form for hegemoni gjennom 1990-årene.
Jeg har identifisert, grovt sett, fire forskjellige retninger i debatten. For det første tradisjonell liberalisme: Individets frihet og liberale verdier representerer overordnede moralske prinsipper. For det andre politisk liberalisme: Ulike kulturer kan ivaretas innenfor samfunnets privatsfære, men det forutsettes konsensus om liberale prinsipper for den politiske sfæren. For det tredje tynn multikulturalisme: Politisk støtte til minoriteter er mulig, men på grunnlag av liberale verdier. For det fjerde tykk multikulturalisme: Det er dyp uenighet om sentrale doktriner. Mange minoriteter bygger ikke på liberale verdier. Dette må reflekteres politisk og instiusjonelt.
Situasjonen ved begynnelsen av 2006 er preget av de siste årenes kulturelle polarisering. Former for tynn multikulturalisme synes svekket. Flere vil ha en tydeliggjøring og styrking av liberale prinsipper. Andre mener det må aksepteres at samfunnet er splittet i mange kulturer og ønsker enn tykkere multikulturalisme. Ideer om dialog og deliberasjon har fått økt oppslutning.