Abstract
Sammendrag
I 1918 ga den tyske filosofen Ernst Bloch ut sitt første store verk: Geist der Utopie. Kapittelet ”Philosophie der Musik” utgjør om lag en tredel av dette verket. Hvilken rolle har musikken i ei bok om utopiens ånd? Hvilket forhold er det mellom musikk og utopi i resten av Blochs forfatterskap?
Disse spørsmålene er utgangspunktet for denne idéhistoriske avhandlingen om Blochs musikkfilosofi. Ved å se hans musikkfilosofi i lys av hans øvrige filosofiske produksjon, og sette det inn i en historisk sammenheng, håper jeg å kunne belyse dette.
Hele Blochs forfatterskap dreier seg rundt en utopifilosofi, hvor målet er at mennesket skal komme seg ut av den mangelsituasjonen det oppfatter å være i, og nå en tilstand hvor det blir fullt ut menneske, hvor det føler det har kommet hjem. Drivkraften i denne prosessen, og dermed grunnlaget for utopifilosofien, er Blochs prinsipp håp.
Denne avhandlingen er et forsøk på å vise at håpet også er konstitutivt for hans musikkfilosofi. Blochs oppfatning var at store kunstverk inneholder spesielt sterke menneskelige håp og lengsler, og derfor står i spissen for utopiske uttrykk. Øverst blant kunstartene står musikken. Det er særlig geniet, som står ved fronten av utviklinga, som gir kunstverkene den foregripende karakteren Bloch mener de har. Kunst kan altså presentere forestillinger av det som ennå ikke har blitt til, men som ligger i materien som et uforløst potensial. Selv om Blochs stadig økende materialistiske og marxistiske fokus endret mye i hans tilnærming til kulturelle uttrykk, forble denne grunnleggende forestillingen basis for hans filosofi.
Til tross for at Blochs tanker om kunst og musikk gjennomsyrer store deler av forfatterskapet, har forskningen på hans musikkfilosofi vært marginal, og utenfor Tyskland nærmest ikke-eksisterende. Dette står for meg som en stor svakhet ved Bloch-resepsjonen, i det jeg ser hans musikkfilosofi som en inngangsport til forståelse av grunnlaget for hele hans filosofi, samtidig som hans estetikk blir lettere forståelig når man ser den i lys av hans øvrige filosofi. Avhandlingen starter derfor med en gjennomgang av Blochs generelle filosofi, med hovedvekt på utopifilosofien. Deretter kan det estetiske bestemmes, før jeg går inn på selve temaet for avhandlingen – musikkfilosofien.