Artikulering og gjenvinning av modernitetens moralske basis : En redegjørelse for Charles Taylors strategier i Sources of the Self

Abstract

Sammendrag

Den kanadiske filosofen Charles Taylor (f.1931) ville med monumentalverket Sources of the Self (1989) bidra med en fornyet forståelse av det moderne selvet, hovedsakelig gjennom å fokusere på dets moralske basis. Siktemålet til Taylor er blant annet å undersøke genesen til moderne identitet og bidra med nye perspektiver i modernitetsdebatten. I min tekst redegjør og diskuterer jeg flere av Taylors strategier og målsetninger. Intensjonen er blant annet å vise den tette forbindelsen mellom Taylors normative, diagnostiske prosjekt på den ene siden, og hans deskriptive, idéhistoriske fremstilling og anvendelse på den andre siden. Ved å tydeliggjøre det nære forholdet mellom Taylors moralfilosofiske prosjekt og hans selektive fremstilling av den vestlige idéhistorien, viser jeg hvilken betydning Taylors normative antagelser og diagnostiske anliggender har for hans fortelling om det moderne selvet. Gjennom å både se på de generelle perspektivene Taylor legger til grunn for sin studie av moderne identitet, og på konkrete nivåer med utdrag fra hans idéhistoriske gjennomgang, tar jeg for meg Taylor både som idéhistoriker, moralfilosof og modernitetstenker. Jeg redegjør med andre ord for Taylors historiekonstruksjon og hvilke premisser som ligger til grunn for denne. Dessuten trekker jeg inn Taylors populærvitenskapelige bok The Ethics of Authenticity (1991) for å supplere belysningen av hans diagnostiske og normative prosjekt.

Et grunnleggende premiss er at menneskets verdier og tilhørighet til historien er medkonstituerende for hva det er og hvordan det forstår seg selv, og derfor grunnleggende når man studerer den moderne identitet og dets selvforståelse. Forståelse av moderne identitet krever en genealogisk studie av dets moralske idealer og kildegrunnlag. Men Taylors prosjekt er ikke bare av deskriptiv art. Det er like mye preget av et ønske om å fremsette en diagnose og kureringsforslag på noen av modernitetens sykdomsbilder . Dypest sett handler Sources of the Self om å gjenopprette selvets forbindelse med det gode.

I min redegjørelse foretar jeg også noen korte komparative analyser, både når det gjelder Taylor betraktet som modernitetstenker, idéhistoriker og moralfilosof. Dessuten trekker jeg inn ulik kritikk som er blitt rettet mot Taylors prosjekt. Jeg diskuterer blant annet hvorvidt Taylors perspektiver kan sies å være idealistiske, og hvilken rolle hans kristne ståsted spiller for diagnosen over den moderne identitetens sykdomsbilder. Avslutningsvis går jeg inn på Taylors lesning av opplysningsprosjektet, der et sentralt siktemål er å vise den nokså tette, men skjulte forbindelsen mellom den sekulære humanismens og kristendommens moralske idealer.