Etikk, eksistens og modernitet : Knud Ejler Løgstrup og Den Etiske fordring satt i en idéhistorisk sammenheng

Abstract

Sammendrag

Den Etiske Fordring er Knud Ejler Løgstrups mest kjente bok og tittelen har blitt et begrep i seg selv. Det synes tydelig at Løgstrup treffer noe med denne boken, spesielt sett i forhold til at den nå er i sitt 19.opplag. Dette forteller at selv om boken skrives i 1956 som en samtidskritikk, så er det noe ved den som fremdeles er aktuelt i dag. Løgstrup utdanner seg i teologi, men er ikke teolog i snever forstand. Hans tenkning kan beskrives med hjelp av de tre betegnelsene fenomenologi, religionsfilosofi og skapelsesfilosofi. Han er opptatt av filosofisk å avdekke og analysere elementære fenomener i den menneskelige tilværelsen. Liv og lære følger hverandre, og en av konsekvensene blir at han forsøker å slipe ned det klare skillet mellom filosofi og teologi. Han blir anklaget og berømmet for å være med på å føre religionen inn i filosofien igjen, i en tid der mange med ham, mener filosofien har vært for positivistisk sentrert. Den største delen av sitt akademiske liv bruker han som professor i etikk og religionsfilosofi og flere av sine arbeider mener han selv er mer filosofi enn teologi, om de først skal adresseres til et enkelt fag. Ellers blander han seg inn i mange ulike emner, også som aktiv i samfunnsdebatten. I denne oppgaven settes først og fremst boken og forfatteren i en idéhistorisk sammenheng. Den formidler kunnskap om et klassisk verk fra en viktig og stadig mer lest og brukt filosof og teolog. Fokus er rettet mot det rent humane i etikken, og da på forholdet mellom det allmenne og religiøse, mellom filosofi og teologi, mellom fenomenologisk filosofi og etikk og mellom annen filosofisk filosofi og etikk. I dette vises også vurderingen av subjektets rolle og muligheter, og grunnlaget for etikk, og hvilke krav som stilles til god etisk begrunnelse når innholdet også er ontologisk og estetisk. Løgstrups etikk blir på denne måten en optimistisk etikk, idet han finner etikkens grunnlag i en skapelse og i denne finnes en mulighet til å gjøre og leve godt. I en tid der filosofien i liten grad har forholdt seg til ontologien, og teologien har opprettholdt skillet mellom filosofi og teologi, viser Løgstrup at vi trenger begge deler for å møte hele det moderne mennesket. Løgstrup blir med dette en etiker for samtiden.