Når fortiden produserer fremtiden - Platon og totalitarisme. : En idéhistorisk undersøkelse av trettiårskrigen, representert ved Karl Popper og Werner Jaeger

Abstract

Avhandlingen tar for seg resepsjonen av Platons Staten i de tyskspråklige områdene på nittenhundretallet. Selv ikke Platons ivrigste tilhengere ville på et tidligere tidspunkt ha lest det som står skrevet i Staten som noe som lar seg oversette til samtidens problem, men nå trådde en over denne streken. I Hitlers tolvårige tusenårsrike ble Platons samfunnsresept forsøkt satt ut i live, der målet angivelig var å bygge en idealstat befolket med idealmennesker. Men også klassisistene dro grekeren ned fra de himmelske sfærer. De sto med Platon i hånd da de skulle argumentere for hvordan tyskerne burde leve i det tjuende århundre. ( ) Winckelmann in discovering Greece had delivered his countrymen bound hand and foot to an idea. Surely it was high time to protest . I kjølvannet av dette finner vi det mange anser for å være en avgjørende vridning i lesningen av Staten. Nå dukket det for alvor opp kritikere som truet med å utfordre platonismens gode navn og rykte, og som satt begrep som totalitarisme i sammenheng med Platons tenkning. Politikere, litteraturkritikere, filosofer og historikere bidro på begge sider av disputten, som herjet som verst mellom 1930 og 1960, og som i ettertiden har blitt referert til som trettiårskrigen. Karl Poppers The open society and its enemies, bind 1 The spell of Plato fra 1945 og Werner Jaegers Paideia II, In search of the divine centre fra 1943 representerer de mest markante og innflytelsesrike innleggene i debatten rundt Platon og Statens plass i det tjuende århundre. Der Popper vil ta et oppgjør med tradisjonelle filosofer, som Platon, som sprer fordommer om demokratisk reform, ser Jaeger mot den antikke tenkningen, og især Platon som vestens skole . I avhandlingen leses de overnevnte bøkene i forhold til den kulturkampen som utspilte seg i de tyskspråklige områdene på begynnelsen av nittenhundretallet. Det nye begrepsparet, hode og hender utfordret det bestående - idealet om hjerne og ånd. Slaget sto mellom Volksbildung på den ene siden og Bildung på den andre.