Allmenn verneplikt - konflikt mellom ideal og praksis : Den norske vernepliktsordningen i idehistorisk perspektiv

Abstract

Konseptet om en allmenn verneplikt ble født i opplysningstiden basert på klassiske idealer, og utviklet seg parallelt i Danmark-Norge og Frankrike. Allmenn verneplikt var og er ikke en målsetning i seg selv, men et virkemiddel for politiske målsetninger. Jeg har analysert debattene om verneplikten i en tematisk kontekst, hvor jeg har identifisert noen sentrale temaer som også representerer idéhistoriske linjer. Ett tema som ble fokusert på i opplysningstiden og som fortsatt er aktuelt, er patriotisme og borgerplikter. Vi kan på dette området trekke linjene helt tilbake til antikken og de klassiske idealer som ligger til grunn for vår vestlige kultur. Verneplikten ble i denne konteksten sett på som den høyeste av borgerplikter. Et annet tema som stammer fra opplysningstiden er demokratisering. Verneplikten var i denne konteksten et virkemiddel for å etablere likhet og rettferdighet. Dette var og er det mest sentrale temaet i vernepliktspørsmålet. Et tredje tema var militærteori, hvor man vektla den patriotiske borgerens lojalitet og moral. Dette gjorde ham til en bedre soldat enn leiesoldater, og ga muligheter for nye taktikker basert på inititativ og individualitet. Også dette temaet har sitt utgangspunkt i opplysningstiden og er fortsatt aktuelt i dag. Det siste temaet oppsummerer de andre temaene i kontekst med praktiske krav til vernepliktsordningen, og fokuserer på konflikten mellom ideal og praksis - borgerplikt og borgerdyd. Vernepliktens historie i både Frankrike og Norge viser at det alltid har vært en konflikt mellom idealer og praksis, og med få unntak har det alltid vært de praktiske militære behov som har vært styrende. Jeg har belyst nye perspektiver i vernepliktspørsmålet og pekt på viktige nyanser som ikke har vært fokusert på tidligere. Allmenn verneplikt ble ikke innført i Frankrike i 1789 eller 1793 med basis i idealer slik det ofte fremstilles, men i 1798 på grunn av praktiske behov. Eksempelet fra Frankrike som påvirket den norske debatten om allmenn verneplikt i 1814 var ikke de positive idealer, men de negative erfaringene med Napoleons masseutskrivninger. Kjernespørsmålet i den norske debatten var om verneplikten hjemlet soldattjeneste i fredstid. Bakgrunnen for dette var at fredstjenesten bestod av ordensoppgaver som ikke ble regnet som relevante for forsvar av nasjonen. De fleste representantene både på Eidsvoll og på det første Stortinget 1815-1816, også mange av dem som regnes som motstandere, var faktisk for en allmenn verneplikt, men kun til forsvar av nasjonen i krigstid. Jeg har også funnet en sammenheng mellom vernepliktskonsepter og utvikling av nye taktikker på slutten av 1700-tallet som i liten grad er belyst tidligere.