Abstract
MUNCH OG NIETZSCHE - ET_SAMMENDRAG
Denne hovedoppgavens hensikt har vært å se Edvard Munchs kunst i lys av Friedrich Nietzsches filosofi. For selv om mange kunsthistorikere, og til en viss grad også Munch selv, har trukket frem likhetstrekk og paralleller mellom Munch og Nietzsches idéverden, har hele tiden spørsmålstegnene blitt hengende igjen i luften. Spørsmålstegn jeg etter beste evne har forsøkt å besvare. Ikke med utropstegn og sikker viten, men ved hjelp av sannsynliggjøring og spekulasjoner sett i lys av Munchs egne uttalelser, miljøene han vanket i og den tidsånden han brynet seg mot.
Da Munch var svært ordknapp med tanke på sin eventuelle påvirkning av Nietzsches tankegods har jeg i oppgavens to første kapitler valgt å belyse hans kunst i lys av Nietzsches filosofi slik den ble fremstilt av hans fortolkere mot slutten av 1880- og begynnelsen av 1890-tallet. For da Nietzsche selv ble gal i 1889, var det andre som måtte formidle hans tanker til menneskeheten. Tre av samtidens ypperste fortolkere var pussig nok alle fra Norden. Og selv om Georg Brandes, Ola Hansson og Arne Garborgs Nietzsche-fortolkninger har store mangler sammenlignet med dagens gjennomanalyserte Nietzsche, var det like fullt deres bidrag mange henvendte seg til i sin søken etter å gripe fatt i den meget omtalte og omdiskuterte tyske filosofens tankeunivers. Oppgaven har således forsøkt å belyse det ovennevnte trekløverets innsats som Nietzsche-fortolkere i lys av Munchs kunst, samtidig som den har forsøkt å vise at Munch, som oppholdt seg i miljøer med mange Nietzsche-entusiaster, knapt kan ha unngått å la seg påvirke av Nietzsches filosofi.
Oppgavens tredje og siste del har i hovedsak forsøkt å tolke Munchs kunst med utgangspunkt i Nietzsches Slik talte Zarathustra. Et verk Munch leste da han arbeidet med sitt Nietzsche-portrett, og som etter min mening har satt sitt preg på flere av hans bilder fra denne perioden. Kanskje ikke så rart med tanke på at Munch på denne tiden vanket i miljøet rundt Nietzsche-arkivet, der Nietzsches søster Elisabeth, Harry graf Kessler og Henry van de Velde var de dominerende skikkelsene. Men også Ernest Thiel, som bestilte Nietzsche-portrettet av Munch, kan ha påvirket Munch med tanke på en eventuell Nietzsche-påvirkning.
Munchs Aften på Karl Johan, Skrik, hans Nietzsche-portretter, Badende menn og Solen er sentrale bilder i en oppgave jeg mener understreker Munchs interesse for Nietzsches filosofi. En interesse der særlig livskunstneren Zarathustra synes å ha vært en inspirasjon for kunstneren Munch. For både Zarathustra og Munch søkte svar på livets store spørsmål i det dennesidige og sansbare livet som mennesket selv skaper. Men også Nietzsches beskrivelse av herre- slavemoralen, slik den ble presentert av Brandes, Ola Hansson og Garborg kan etter min mening meget vel ha satt sitt preg på Munchs kunst. For han hadde selv følt hvordan majoritetens flokktenkning latterliggjorde og stigmatiserte hans kunst.