| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne avhandlingen ettersporer jeg de aspektene ved T.S. Eliots tradisjonsteori jeg anser for sentrale for å kunne lese teorien som en fortolkning av historien, slik han formulerte dem i Tradition and the Individual Talent. Ved å vise hvordan Eliot modifiserer og utvikler teorien frem til en helhetlig kulturteori, vil jeg underbygge påstanden om at den forståelse som teorien er uttrykk for rommer noe langt mer enn en ren formalistisk estetisk teori, noe som har vært en konvensjonell og seiglivet tolkning av den. Tradisjonsteorien er etter min oppfatning, i alle tilfeller, tre ting. En estetisk teori, en kulturteori, og en historisk forståelse.
Jeg argumenterer for at et sentralt og gjennomgripende hovedelement i alle de tre nevnte instansene av teorien er commonness -motivet. Dette motivet er også min fortolkningsnøkkel til Eliots teori. Motivet springer ut av en søken etter en fellesskapsgrunn for både kunsten, kulturen og historien, og gjenspeiler en helhetstankegang hos Eliot. Det er min påstand at denne helhetstankegangen bygger på premisser i Bradleys virkelighetsforståelse slik denne uttrykkes i hans absolutte idealisme. Idealismen dette gir i Eliots teori og tenkning er kjernen i hans opprør mot realismens og romantikkens estetiske idealer, i tillegg til den virkelighetsoppfattning og det historie- og menneskesyn som opplysningstiden, romantikken og realismen representerer.
Jeg anlegger to hovedperspektiver i denne avhandlingen, et ytre og et indre, men viser at disse griper inn i hverandre. I forhold til perspektivbruken deler jeg derfor avhandlingen inn i to deler, hvor første del har et ytre perspektiv og annen del har et indre.
I første del er det de historiske og kontekstuelle forutsetningene for Eliots tenkning generelt og tradisjonsteorien spesielt, som er hovedanliggende. Sett utenfra er den franske symbolismen og den engelske idealismen sentral i denne sammenheng. I tillegg er den europeiske samtiden og den avantgardistiske strømningen i England av avgjørende betydning for at disse forutsetningene ble forløst i Eliot. Forutsetningene er slik styrende for den retning Eliots utvikling som modernist og kritiker tok. Det går frem av denne kontekstualiseringen at det poetiske aspektet og det kritiske aspektet står i et vekselvirkningsforhold som manifesterer seg gjennom tradisjonsteorien på en måte som legitimerer betegnelsen av Eliot som a poet-critic . Jeg vil gi et epokebilde som skal vise at Eliots tradisjonalisme og klassisisme er like mye samtidsorientert som historisk.
I annen del konsentrerer jeg meg om selve teorien, og dens tilblivelse og utvikling på bakgrunn av de redegjorte historiske og kontekstuelle forutsetningene. Dette knytter jeg an til min sentrale fortolkningsnøkkel commonness -motivet. Eliots tradisjonalisme og klassisisme som nevnt ovenfor, viser til et av de mest sentrale aspektene i hans historieforståelse, nemlig tidens simultanitet av fortid og nåtid the historical sense . Dette gjør at teorien hans alltid forholder seg til noe utenfor seg selv, ved at den overskrider en kronologisk tidsreferanse. Overskridelsesaspektet og teoriens idealistiske karakter gjorde det også mulig for Eliot å modifisere og utvikle den til en kulturteori. Redningen for den moderne kunsten, og kulturen i teoriens utvidede betydning, er en tilbakegripelse til klassiske idealer. Dette peker mot et menneskesyn hos Eliot hvor opplysningstidens menneskesyn og det romantiske mennesket blir sett som umodent, fragmentarisk og kaotisk og mot dette må det moderne mennesket i det tjuende århundre gripe tilbake til og vende seg mot det klassiske mennesket og dets kultur hvor modenhet og helhet er konstituerende. I denne sammenheng trer commonness -motivet klart frem ved at det moderne mennesket må fri seg fra den individualisme og solipsisme som ligger i romantikken, realismen og opplysningens menneskeforståelse, og søke sammen om det som er felles.
I denne sammenheng er Eliots doktrine om the dissociation of sensibility sentral, og jeg setter doktrinen i forbindelse med tradisjonsteoriens sentrale begrep the historical sense for å lese teorien som en fortolkning av historien. Dette forholdet behandler jeg i forhold til Hans-George Gadamers filosofiske hermeneutikk, og hans påstand om at all forståelse er fortolkning er sentral for min lesning av Eliots teori som en historisk fortolkning og forståelse.
I avslutningen oppsummerer og presiserer jeg avhandlingens konklusjoner. Slik jeg ser det, er Eliots poengtering av tradisjonens avgjørende rolle for å skape en common ground /fellesskapsgrunn i kulturen også det som gir den fortolkningsramme som gjør det mulig å fortolke og forstå historien og dermed samtiden. Derfor er tradisjonen et fruktbart historisk verktøy. | nor |