Enhet og Dannelse : En idehistorisk analyse av enhets og dannelses idealet til Bauhaus direktøren Walter Gropius

Abstract

Sammendrag

Denne avhandlingen presenterer et annet bild av den tyske arkitekten og pedagogen Walter Gropius (1883-1969) enn det som har vært vanlig til nå i Norge. Ofte blir han fremstilt som en av funksjonalismens fremste representanter og en som banet vei for den moderne arkitekturen. I denne sammenheng beskrives han ofte som en som brøt fullstendig med alle tidligere tradisjoner. Denne oppgaven vil derimot forsøke å vise at han ikke brøt med tidligere tradisjoner, men at han i høyeste grad var en del av en lengre tradisjon. Helt sentralt i tenkningen til Walter Gropius var et ønsk om å forene alle sider ved kunsten og livet. Alt skulle forenes til et nytt enhetskunstverk under arkitekturens ledelse. Hans drøm å gjenskape en slik kunstnerisk og sosial enhet, fikk han i 1919 til å opprette en skolen Das Staatliche Bauhaus i Weimar. Dette var en skole for det vi i dag vil kalle design og eksisterte frem til 1933. Tidsmessig falt skolens eksistens sammen med Weimar-republikken og Tysklands første forsøk på å gjennomføre et demokrati i praksis. Walter Gropius opprettet Bauhaus i henhold til hans overbevisning om at det ikke nyttet å fremme en slik kunstnerisk og sosial enhet ved å ta i bruk politiske midler. Den beste og mest effektive måten å få gjennomslag for sine ideer var ved å danne og å oppdra kunstnerne, arkitektene og folket. For kun ved at alle ble i stand til å tenke og handle helhetlig ville en kunstnerisk enhet bli et faktum. Tiltross for at Gropius grunnla en ny skole for å fremme sine interesser, så var han mer opptatt av at skolen skulle drives etter demokratiske prinsipper, enn å få trumfet igjennom sine forslag. Den grunnleggende ideen i tenkningen til Walter Gropius er en idé om en enhet bestående av et mangfold, som streber etter å bli til en enhet. Dette er en grunnleggende forestilling som i følge Ernst Cassirer, en tysk filosof og Gropius` samtidige, mente kunne tilbakeføres til filosofen Leibniz og hans monadebegrep. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke om det finnes en idémessig forbindelse mellom enhets og dannelses idealene til Walter Gropius og monadebegrepet til Leibniz.