De første narkomane : Den medisinske og politisk-juridiske resepsjonen av de første "ungdomsnarkomane" i Norge.

Abstract

Avhandlingen ser på den medisinske og politisk-juridiske resepsjonen av de første ”narkomane” i Norge. Man hadde alltid hatt misbruk av forskjellige legemidler i Norge, men på 1960-tallet mente man at en ny form for misbruk kom til synet: ungdomsnarkomanien. Denne avhandlingen viser hvordan dette nye fenomenet ble forstått i henholdsvis psykiatrien og sosialmedisinen, og hvordan disse fagene og den forståelsen de la til grunn påvirket utformingen av den nye narkotikaloven av 1968. Fagene påvirket denne loven på et institusjonelt nivå, og et teoretisk nivå. På det teoretiske nivået bidro sosialmedisinen og psykaitrien med teorier om hvordan narkotikamisbruk spredde seg, og psykiatrien teoretiserte over hvem som ble misbrukere, hvordan stoffene påvirket brukerne og hvordan de kunne rehabiliteres. Det er disse teoriene politikere og jurister la til grunn i arbeidet med den nye loven. På et intitusjonelt nivå tok sosialmedisinen seg av det forebyggende arbeidet, mens psykiatrien tok på seg det rehabiliterende. Sosialmedinen som fag hadde stor innflytelse på det nye helsevesnet som ble en virkelighet i 1960-årene. Jeg argumenterer for at det var en sosialmedisinsk tankegang som førte til at det nye narkotikaproblemet ble møtt på den måten det gjorde. Jeg viser også hvordan sosialmedisinske teorier om hvordan narkotikamisbruk spredde seg ble brukt som sentrale argumenter for den nye narkotikaloven. Psykiatrien var det faget som arbeidet mest med individer som var dårlig tilpasset samfunnet, og det ble derfor dette faget som fikk mest kontakt med de narkomane. Den vitenskapelige empirien man fikk om de narkomane ble slik i stor grad tegnet av de misbrukerne som kom i kontakt med psykiatrien, og man fant derfor en korrelasjon mellom psykiske lidelser og narkomani. På denne måten identifiserte psykiatrien de narkomanes hovedproblem, og hadde løsningen. I den nye narkotikaloven mente man derfor at de narkoman burde legges inn ved en psykaitrisk institusjon. Jeg viser også at psykiatriske forskning på de nye narkomane ble brukt i forarbeidet til den nye narkotikaloven. Oppgaven ser spesielt på disse to fagene og hvordan deres teorier dukker opp i aviser, rettssaker og forarbeidene til den nye narkotikaloven. Men faget ser også på den politisk-juridiske prosessen, og forsøker å fange et bilde av hvordan dette fenomenet var en del av større politiske og sosiale endringer i Norge.