Abstract
Sammendrag
Hensikten med denne studien er å redegjøre for utviklingen av forfatterskapet til den skotske moralfilosofen Alasdair MacIntyre (f.1929) gjennom de tre sentrale verkene After Virtue (1981), Whose Justice?Which Rationality (1988) og Three Rival Versions of Moral Enquiry (1990). Gjennom hele sitt forfatterskap har MacIntyre vært kritisk til samtidens moralteori og prøvd å finne et alternativ til dens rådende kulturelle hegemoni, den liberale individualismen.
Oppgaven er delt inn i fire deler. I kapittel 1 beskriver jeg MacIntyres tilnærming til etikk slik den er utviklet i After Virtue. Det viktige temaet som belyses her er MacIntyres kulturkritiske og pessimistiske påstand om at verdiene i den nåtidige kulturen er i en tilstand av forfall og moralsk subjektivitet. Både den offentlige debatten og den filosofiske diskursen bærer preg av konklusjonsløshet og usammenliknbarhet, noe som skyldes det emotivistiske trekket ved moderniteten. Det eneste håpet for samtidens moralfilosofi er at blikket rettes bakover mot den aristoteliske tradisjonen, med dens essensielle forpliktelse på teleologi og dyder.
I kapittel 2 og 3 redegjør jeg for en betydelig positiv utvikling innen MacIntyres tenkning gjennom de to verkene Whose Justice? Which Rationality? og Three Rival Versions mht. de ressursene vi kan trekke på for å løse nåtidens moralske utfordringer. I kapittel 2 viser jeg hvordan MacIntyre mener den dynamiske interaksjonen mellom rivaliserende tradisjoner kan fremskaffe rom for kritisk refleksjon og unngåelsen av relativisme, gjennom en invitasjon til en konfrontasjon mellom ulike tradisjoner. I kapittel 3 hevder jeg at MacIntyre utvider dette tema i Three Rival Versions of Moral Enquiry hvor eksistensen av betydelig inkommen-surabilitet mellom motsatte systemer for tenkning likevel kan være kompatibel med rasjonell debatt, og kan være en prolog til den type debatt fra hvilket en av partene kan fremstå som utvilsomt den rasjonelt overlegne. Verket ender med en konklusjon i favør av den thomistiske tradisjonen, fordi den innehar de intellektuelle og kognitive ressursene som er nødvendig for den rasjonelle løsningen av konflikter innen og mellom tidligere tradisjoner. Den siste delen av forfatterskapet preges av en åpenbare avhengighet av Thomas Aquinas innsikter både metodisk systematisk og personlig.
I det siste kapitlet plasseres MacIntyres filosofi og forfatterskap idéhistorisk innen en neoaristotelisk strømning, men også innenfor en bredt anlagt intellektuell bevegelse som kalles kommunitarisme. MacIntyre regnes som opplysningskritisk dydsetiker og en av de mest ytterliggående kommunitaristene. De kommunitaristiske kritikkene legger vekt på at den nåtidige liberalismen overser viktigheten av community for menneskets personlige identitet, moralske og politiske tenkning, og dets individuelle, sosiale og politiske velferd.