Don DeLillos "Underworld" som historieskrivning

Abstract

Sammendrag

Denne oppgaven handler om Don DeLillos roman "Underworld" fra 1997. Kort fortalt er DeLillos tekst en bredt anlagt kollektivroman om det amerikanske samfunnet under den kalde krigen. Men i løpet av de 800 sidene romanen varer utforsker DeLillo også andre typer tematikk: "Underworld" er, blant mye annet, en fortelling om baseball, konspirasjon, avfall og kunst. Til syvende og sist handler DeLillos roman kanskje aller mest om historie og historieskrivning om hukommelse, glemsel, savn og gjenopplevelse. Formålet med oppgaven er todelt. Først og fremst presenterer jeg en tolkning av DeLillos historiske roman, og viser hvordan jeg forstår teksten. Men lesningen av "Underworld" skal også kaste lys over en mer overordnet problemstilling om forholdet mellom roman og historieskrivning. Når det gjelder tolkningen av DeLillos tekst, er perspektivet også delt i to: først analyserer jeg Underworlds beskrivelse av amerikansk etterkrigshistorie, deretter og dette er det den viktigste og mest omfattende delen av oppgaven konsentrerer jeg meg om en mer metodisk orientert drøfting av DeLillos roman. Her dreier spørsmålene seg først og fremst om "Underworld"s historiografiske estetikk. Hvordan er for eksempel Don DeLillos historieskrivning strukturert? Hvilken poetikk og historiefilosofi kan leses ut av "Underworld"? Og hvordan forholder DeLillos tekst seg til eksisterende teorier om den historiske romanen?

I første kapittel diskuterer jeg altså "Underworld"s beskrivelse av atomalderens mentale klima, og viser hvordan den kalde krigen først og fremst framstår som en psykologisk begivenhet i DeLillos fortelling. I andre kapittel drøfter jeg ulike tolkninger av det sammensvergelsesmotivet som ofte dukker opp i DeLillos bøker, og kobler "Underworld"s konspiratoriske mønstre til romanens historiografiske prosjekt. I tredje kapittel sammenlikner jeg DeLillos ideal for den historiske romanen med andre teorier om sjangeren, fra Georg Lukács marxistiske estetikk, via Linda Hutcheons teorier om historiografisk metafiksjon, til Mikhail Bakhtins romanfilosofi. Og i fjerde og siste kapittel returnerer jeg til selve romanteksten, for å undersøke den poetikken og tidsfilosofien som kan leses ut av "Underworld".