"Our task in Africa" : Margery Perham og britisk kolonistyre i Afrika

Abstract

Denne oppgaven søker å redegjøre for historikeren Margery Freda Perhams syn på det indirekte styret, den styreformen Storbritannia brukte i de fleste koloniene i Afrika fra begynnelsen av 1900-tallet til etter andre verdenskrig. Prinsippet som lå til grunn for styreordningen, var at man skulle integrere lokale myndigheter i kolonistyrets struktur. Rent praktisk ble dette gjennomført ved at man knyttet lokale høvdinger opp mot koloniadministrasjonen, slik at disse kunne tjene som bindeledd mellom kolonimakten og befolkningen i koloniene. Dette hadde den åpenbare fordelen at kolonimakten kunne klare seg med færre ansatte i administrasjonsapparatet i hver enkelt koloni; samtidig kunne man på denne måten ivareta en kontinuitet med fortiden i de afrikanske lokalsamfunn og dermed redusere de forstyrrende konsekvenser av koloniherredømmet. I utgangspunktet var denne ordningen et resultat av økonomiske og praktiske hensyn. Men etter første verdenskrig ble den offisielle begrunnelsen for britisk kolonistyre i stadig større grad legitimert ut fra humanitære motiver.

Det er innenfor en slik tankegang Perham opererer. Perham har sterk tiltro til styreformens potensial til å skape en utvikling i de afrikanske samfunn som både ivaretar deres kulturelle egenart, og samtidig bidrar til en utvikling mot mer moderne samfunnsformer. Perhams syn på nødvendigheten av en utvikling av de afrikanske samfunn, sprang ut av en filantropisk grunninnstilling overfor afrikanerne. Men hennes optimistiske syn på indirekte styre var også farget av at hun hadde en nær tilknytning til det britiske kolonistyret. Noe av hensikten med oppgaven er å finne ut av hva slags idéstrømninger og ideologier hennes syn på britisk koloniherredømme hviler på. Jeg argumenterer i så måte for at hennes syn på utviklingen av de afrikanske samfunn i stor grad fulgte endringer i den britiske kolonipolitikken. Slik fremstår hun gjennom hele sin karriere som en ideolog for det britiske imperiet.

I siste instans handler det om spredning av demokrati – et tema som neppe har blitt mindre aktuelt med tiden.