”Tidsaandens Magt over Individerne” : en idéhistorisk studie av Thomasine Gyllembourgs roman To tidsaldre med utgangspunkt i Søren Kierkegaards En literair anmeldelse : om synet på kvinnen og tiden i 1790- og 1840-årene

Abstract

”Tidsaandens Magt over Individerne” er en idéhistorisk studie av Thomasine Gyllembourgs roman To Tidsaldre (1845), hvor fortellingen er lagt til 1790- og 1840-årene. Og det er nettopp forfatterens beskrivelse av tidens ånd, forstått som tidens mentalitet, som er denne oppgavens gjenstand. Disse periodene forbindes gjerne med store revolusjoner og kriger. Men det er ikke de store verdenshistoriske begivenheter som er målet, verken i romanen eller i denne undersøkelsen, men den virkning disse har etterlatt seg i det huslige liv, som spesielt blir reflektert ved kvinnene i boken. Romanen er satt inn i en historisk kontekst, og analyseres i forhold til symbolske og sosialhistoriske teorier, for å finne vesentlige forskjeller på de to tidene, særlig med hensyn til forståelsen av kvinnens rolle og utrykksregister. To Tidsaldre er en fiksjon og kan speile faktiske forhold i tidene den omhandler, men forfatteren kan også være inspirert av andre fiksjoner, og kan hente idéer fra blant annet Goethes, Schlegels og Rousseaus verker, som forbilder til noen av romanskikkelsene. Kan en historiefilosofisk tilnærming for å analysere tidens mentalitet i To Tidsaldre, som Kierkegaard gjør i En literair Anmeldelse, være en fruktbar vei å gå for å finne mer ut om de respektive tidene? spør oppgaven i siste del. Målet er å belyse hverdagstanker og hverdagsliv, for å se hvordan de forandres i forhold til den konteksten de opptrer i. Og det er å sette realhistorien sammen med bestemte forestillinger for å gjenfinne idéer i det virkelige liv. Det bakenforliggende ønsket med oppgaven, er å hente forfatteren Thomasine Gyllembourg og hennes verker frem fra støvet i bokhyllene og inn i leseverden igjen.