Klander og moralsk ansvar : En undersøkelse av hvordan vi klandrer og hva dette innebærer for vårt syn på ansvar

Abstract

Denne oppgaven handler om grunnlaget for klander og klanderverdighet, og om grunnlaget for hvordan vi tillegger andre moralsk ansvar. Er det tilstrekkelig å si at vi er ansvarlige i kraft av at vi holder hverandre ansvarlige, eller må vi hvile praksisene våre i å holde ansvarlig på en ytre begrunnelse om at vi faktisk er ansvarlige? Er det å holde en aktør ansvarlig med reaksjoner som klander, det samme som å si at hun er ansvarlig? Jeg forsøker å vise at det er faktorer som gjør det å klandre en aktør (og å holde henne ansvarlig) upassende, som ikke påvirker aktørens status som moralsk ansvarlig for handlingene. Jeg argumenterer for hvorfor teorier om klander og moralsk ansvar må ta hensyn til dette. Oppgaven er delt i to deler.

I første del kritiserer jeg et Strawsoniansk syn på ansvar, fordi det forplikter seg til at vi kan definere det å være ansvarlig ut fra kriteriene for når det er passende å klandre aktører. Jeg bruker et eksempel fra Gary Watson som viser hvordan historiske hensyn hos morderen Robert Harris påvirker måten vi klandrer ham på, uten at dette påvirker hvor ansvarlig han er for handlingene sine.

I andre del presenterer jeg to ulike syn på klander og moralsk ansvar, som på hver sin måte ser ut til å løse problemet den Strawsonianske teorien får med tilfeller der klander er upassende. Både Gary Watson og T.M. Scanlon bygger det at aktøren er et passende objekt for klander, på en betingelse om at handlingen kan tilskrives individet som aktør og at hun slik sett er ansvarlig. De er likevel uenige om hva klander og klanderverdighet innebærer, hva som berettiger klander og hvordan vi skiller mellom to aspekter eller sider ved ansvar. Jeg forsøker å belyse noen av disse forskjellene.