Hvordan er moralsk ansvarlighet mulig hvis vi ikke er ultimat ansvarlige for den vi er?

Abstract

Det ser ut til å være noe spesifikt menneskelig ved det å reflektere over sine og andres valg. I en slik refleksjon ligger muligheten for å se hva som gjør oss ansvarlige i forhold til de valgene vi tar. At mennesket har moralsk ansvar for de handlingene de foretar seg er en vanlig oppfattning i vår kultur. Men hvorfor det er slik er vanskelig å si noe klart om. Moralsk ansvarlighet er på mange måter knyttet til diskusjonen om mennesket har fri vilje eller ikke. Fri vilje er kanskje det man i første omgang tenker seg er et kriterium for at vi i det hele tatt skal kunne være moralsk ansvarlige individer. Men hvordan er en slik fri vilje kompatibelt med en eventuell determinert verden? Naturvitenskapen er i stor grad basert på at fenomener i verden er kausalt avhengige av hverandre. Er det annerledes med mennesker? Kanskje er ikke betingelsen fri vilje det som gjør at vi kan være moralsk ansvarlige? Kan det være andre kriterier som gjør at vi kan si at mennesket er moralsk ansvarlig? Debatten omkring moralsk ansvarlighet er i stor grad preget av to generelle motstridende synspunkter. Et kompatibilistisk synspunkt er at verden ikke må være udeterminert for at mennesket skal kunne være moralsk ansvarlige, mens for en inkompatibilist så er nettopp det en forutsetning for å vi kan stille folk moralsk ansvarlige. Robert Kane er en inkompatibilist som vil si at det må være visse valg i våre liv som må være udeterminerte for at vi kan være ansvarlige. Kane sier det er mulig for oss å være ultimat ansvarlige for våre handlinger. Et slikt ansvar betyr at man er ansvarlige for de relevante og tilstrekkelige årsakene for den spesifikke handlingen. Jeg stiller meg kritisk til at mennesket kan ha et slikt ultimat ansvar? For det kan være visse ting i være liv vi ikke selv har valgt som kan være årsaken til valg vi senere foretar oss. Videre har jeg presentert Harry G. Frankfurts kompatibilistiske teori, som i korte trekk går ut på at menneskets moralske ansvar avgjøres av i hvilken grad deres ønske om handling samsvarer med slik de handler. Filosofene John Martin Fischer og Mark Ravizza er på noen områder enige med Frankfurts teori, men gjør det klarere hva det vil si at mennesket tar ansvar for de intensjonene og ønskene de har om handling på et mer overordnet plan. Hva vil det faktisk si at en intensjon er en aktørs egen? Deres teori gjør det muligens lettere å se på hvilken måte vi er moralsk ansvarlige og hvorfor. Denne oppgaven er et forsøk på å vise noen av grunnene for å kunne si at vi kan være moralske ansvarlig uten at det må være et ultimat ansvar.