Abstract
Jeg argumenterer for at det er problematisk og forsert å sammenstille demokrati og kontraktteori, slik Rawls gjør med sin politiske liberalisme. For å få i stand dette argumentet, gir jeg en analyse av det generelle kontraktteoretiske rammeverket. Denne analysen er igjen basert på en lesning av Hobbes, der jeg forsøker å komme til bunns i et mye omtalt problem hos Hobbes, nemlig hvordan overgangen fra natur- til samfunnstilstanden er mulig. Ved å tenke gjennom dette paradokset, kommer jeg frem til en situasjonsbeskrivelse hos Hobbes som tilsvarer Rawls' opprinnelige posisjon. Dette åpner så for å anse deres politiske teorier som langt mer like enn det som gjerne antas. Etter å ha analysert det generelle kontraktteoretiske rammeverk på et slik vis at det samsvarer med både Hobbes' og Rawls' (og antydningsvis også Lockes og Rousseaus) teorier, innleder jeg en vurdering av det overordnede politiske motiv i kontraktteorien. Jeg avslutter så teksten med å lese ut to motstridende oppfatninger av demokratiet i det kontraktteoretiske rammeverk: Rawls' «kontraktteoretiske» demokrati (som er forenlig med det kontraktteoretiske rammeverk) og det radikale demokrati (som er uforenlig med det kontraktteoretiske rammeverk). Sistnevnte oppfatning leser jeg ut av Hobbes', Lockes og Rousseaus tekster. Det viser seg her at det kontraktteoretiske demokrati forutsetter det radikale demokrati for å undertrykke det, hvilket samtidig innebærer at dersom det er mulig å gi mening til dette radikale demokratiet, så vil kontraktteorien sprenges innenfra.