Kants Gjendrivelse av idealismen : en tolkning og kritikk

Abstract

Denne avhandlingen er en tolkning og kritikk av ”Gjendrivelse av idealismen” i B-utgaven av Kants Kritikk av den rene fornuft (KrV). Oppgaven består av to deler. Den første delen er en presentasjon og tolkning av argumentet spesielt og Kants transcendentale idealisme generelt. Den andre delen er en kritikk av Gjendrivelsen ut i fra tolkningen som kommer frem i første del.

Avhandlingen behandler Gjendrivelsen som et argument mot Descartes’ skeptisisme. I 1781-utgaven av KrV forsøkte Kant det samme i Fjerde Paralogisme, men han må sies å mislykkes ved at han, ved å redusere den ytre verden til fremtredelser, ikke maktet å argumentere for eksistensen av objekter som er uavhengige av oss. Faren vedrørende Gjendrivelsen er at han heller ikke her skal klare dette. Avhandlingen argumenterer for at Gjendrivelsen angår fremtredelser og ikke uavhengige objekter, og dermed er denne faren overhengende. Essensielt for tolkningen er at Kant i Gjendrivelsen argumenterer for at vi har umiddelbar, i motsetning til slutningsbasert, erkjennelse av objekter i rommet; og uten at Kant kan bevise at ting i seg selv ligger til grunn for fremtredelsene, altså at ting i seg selv virkelig eksisterer, er argumentet mislykket.

Tolkningen av transcendental idealisme er metafysisk, på den måten at fremtredelsene er forestillinger som manifesteres i henhold til våre sanser form og våre a priori begreper, og med årsak i ting i seg selv. Det argumenteres for at de rene kategoriene kan brukes på ting i seg selv i vår abstrakte tenkning om dem, og av den grunn kan vi anta både at det er et årsaksforhold mellom ting i seg selv og fremtredelsene og at ting i seg selv er absolutt substans. Substans i fremtredelsene er kun substans i forhold til andre fremtredelser i form av å være vedvarende. Avhandlingen argumenterer videre for at Kant har rett når han påstår at tidsbestemmelse medfører noe vedvarende i fremtredelsene, men konklusjonen vil likevel være at han ikke lykkes med å vise at fremtredelsene har grunn i noe som er uavhengig av oss. Fremtredelsene er ikke årsak til tidsbestemmelse, men blir til i den samme mentale (transcendentale) prosessen, og både tidsbestemmelse og fremtredeleser har årsak i den noumenale sfære. Dette fører til at rommet kan tenkes å være en funksjon av tiden uten egen realitet som anskuelsesform. Og siden Kant ikke har bevis for eksistensen av uavhengige objekter, er det mulig at både fremtredelser og tidsfølelse har grunn i noe i oss.