Negasjon av negasjonen : Pseudo-Dionysios Areopagitens apofatiske teologi

Abstract

Det har i de siste tiårene vært en fornyet interesse for de filosofiske aspektene ved den klassiske negative teologi. Dette gjelder i særlig grad Pseudo-Dionysios Areopagitens negative eller apofatiske teologi, slik den utvikles og systematiseres til en enhetlig lære i hans skrifter på 4-500 tallet. Den nye oppmerksomheten reflekteres i studier om negativ teologi knyttet til nyplatonsk eller patristisk tradisjon, men også i en økende mengde studier innenfor post- eller senmoderne tenkning. Temaet for denne oppgaven er Dionysios' apofatiske teologi, og hovedkildene for undersøkelsen av hans filosofiske system er de dionysiske skriftene. Dionysios' apofatiske teologi kan betraktes som et epistemologisk anliggende, et spørsmål om den transcendente Guds erkjennbarhet. Det er imidlertid grunnlag for å betrakte den apofatiske teologi som et ledd i en kosmologi, forstått som en lære om verdens struktur og i denne betydningen en metafysikk og ontologi. Den apofatiske teologi kan forstås som skaperverkets konversjon (epistrofe) tilbake til sitt opphav, mens den komplementære katafatiske eller affirmative teologi kan forstås som den guddommelige manifestasjon eller progresjon (proodos) i skaperverket. Strukturen reflekteres i et guddommelig hierarki, manifestert som et ordnet kosmos, hvis endelige formål er skaperverkets guddommeliggjøring (theosis). Dionysios' kosmologi består i tillegg til konversjon og progresjon relatert til apofatisk og katafatisk teologi, av læren om Guds vesen (ousia) og hans energier (energeiai), av Gud "hinsides væren" (hyperousios) og den guddommelige kjærligheten eros/agape). Oppgavens problemstilling er knyttet til den apofatiske teologis ulike negasjonsnivåer. Dionysios skiller mellom negasjonen som et korrektiv til affirmasjonen, og apofasis som negasjon av både negasjonen og affirmasjonen. Dette siste negasjonsnivået, negasjonen av negasjonen, ligger nær det som kan beskrives som det dionysiske gudsbegrepet. I undersøkelsen av dette siste negasjonsnivået vil spørsmålet om Guds vesen og erkjennbarhet vektlegges. Hvordan kan Gud hinsides væren og erkjennelse bli kjent? Hvilke konsekvenser får Dionysios' lære om skillet mellom Guds vesen og hans energier? Finnes det på bakgrunn av dette skillet et grunnlag for å forstå Gud som både transcendent og immanent? I tillegg vil det undersøkes om det på bakgrunn av hans ulike negasjonsnivåer finnes et grunnlag for å kalle Dionysios' negative teologi for radikal. Negativ teologi både før og etter Dionysios representerer ulike posisjoner som i forskningslitteraturen er foreslått inndelt i moderat/ikke-autentisk og radikal/autentisk. Kriteriene for å kalle en negativ teologi for radikal/autentisk vil undersøkes, og sammenlignes med strukturen hos Dionysios.