| dc.description.abstract | Hovedoppgave i filosofi høst 06, av Håkon Glommen Eriksen: Følelse og moralsk verd.
Avhandlingen er en undersøkelse av Charles Taylors filosofi om at en handlings moralske verd er en egenskap ved handlingen, og at følelse er i stand til å erkjenne dette verdet.
Men med "moralsk verd" mener avhandlingen det at en handling er for eksempel god eller ond, verdig eller uverdig, sjofel eller vennlig. Det moralske verdet er altså et uttrykk for handlingen vurdert moralsk. At en handling som har de eller de konsekvenser, eller som berører de eller de interesser, ikke bare har de eller de konsekvenser, og ikke bare berører de eller de interesser, men er for eksempel god eller ond, er et uttrykk for handlingens moralske verd.
Undersøkelsen av Taylors filosofi dreier seg om hvordan vi skal forstå følelse, moralsk verd og forholdet mellom dem. Undersøkelsen er basert på et utvalg av Taylors tekster.
Taylors formuleringer kan være vage, gåtefulle og tilsynelatende paradoksale. Der hvor Taylors formuleringer er for eksempel vage, kan vagheten imidlertid ikke alltid avskaffes gjennom å finne andre sitater fra Taylor som dreier seg om det samme problemet, og som avklarer det. Dette innebærer for det første at vi vil måtte hjelpe oss gjennom å la mer generelle synspunkter i Taylors filosofi kaste lys over problemet med følelse og moralsk verd. De generelle synspunktene dreier seg særlig om forståelsen av hva språk er og gjør, og om hva mennesket er. For det andre vil vi – til tross for hjelp fra disse mer generelle synspunktene – ikke alltid kunne finne sikre svar på spørsmålet om hvordan vi skal forstå Taylor. Det vil også i mange sammenhenger være mulig å forstå Taylors formuleringer på flere måter. I de forslagene til forståelse som vi legger fram i denne avhandlingen, vil det derfor i avhandlingen ligge et selvstendig bidrag i utvikling og presisering av forståelsesmåter og i valg mellom alternative forståelsesmåter
Avhandlingen tar utgangspunkt i Taylors formuleringer som innebærer at en handlings moralske verd er en type egenskap som Taylor kaller subjektrefererende egenskap. Om de subjektrefererende egenskapene sier Taylor at de er ikke objektive men heller ikke subjektive i betydningen kun den enkeltes individuelle forestillinger, de erkjennes gjennom følelse, de er kjennes gjennom følelse fordi de subjektrefererende egenskapene er grunnen til følelsen, det er noe som er sant om de subjektrefererende egenskapene uavhengig av hva vi føler, og at våre uttalelser om de subjektrefererende egenskapene dreier seg ikke om våre følelser, men om egenskapene – det dreier seg om tingene slik de er.
Avhandlingen undersøker først hvordan vi må forstå "følelse" innenfor rammen av denne filosofien hos Taylor. Følelse er den opplevde følelsen, og innholdet i denne følelsen er på en grunnleggende måte skapt av språket. språket er ikke i første rekke beskrivende, men språket skaper. Språket er konstitutivt gjennom ekspresjon. Det innebærer at språket konstituerer bevisstheten og gjør det mulig at det følelsesmessige bevissthetsinnholdet – altså den opplevde følelsen – kan være det den er for mennesket.
Moralsk verd som subjektrefererende egenskap, er en egenskap som finnes i menneskets verden slik den viser seg i et felles språklig rom. Menneskets engasjerte liv er en forutsetning for disse egenskapene, men den mest grunnleggende forutsetningen er språket forstått som konstitutivt gjennom ekspresjon. Det moralske verdet finnes ikke i tingene slik de kan observeres empirisk eller naturvitenskaplig. Det moralske verdet finnes i en semantisk dimensjon av virkeligheten. Det moralske verdet som subjektrefererende egenskap, er imidlertid virkelig for mennesket fordi det moralske verdet er en forutsetning for mennesket som moralsk selv. Taylors filosofi innebærer at noe som er, dvs. det moralske verdet, har noe å si oss om hvordan vi bør leve. De handlingene som har høyt moralsk verd, er de det er verd å strekke seg etter å realisere.
Selv om det moralske verdet bare finnes i språket, dvs. i den semantiske dimensjon, kan den artikulerte følelsen og det moralske verd være forskjellig. Den artikulerte følelsen kan altså ta feil om det verdet den sier noe om. Det er fordi det alltid er en mulighet for bedre artikuleringer av det moralske verdet. Selv om vi, i våre artikuleringer av det moralske verdet, ikke har noe utenfor språket å rette oss etter, kan vi likevel finne fram til det rette eller det rettere ordet for verdet. Det er fordi vi har forutsetninger for å bedømme om en ny beskrivelse av det moralske verdet viser oss denne virkeligheten bedre. Følelsen er om verdet i den forstand at verdet er grunnen eller basisen for følelsen. Konkret er det fordi følelsen konstitueres som en følge av at verdet konstitueres. Våre uttalelser om det moralske verdet kan være sanne eller usanne relatert til andre uttalelser. En uttalelse er sann i forhold til en annen hvis uttalelsen viser oss verdet på en tydeligere måte.
Taylors filosofi bygger bl.a. på de utgangspunktene som ble nevnt som tolkingsfaktorer for undersøkelsen, nemlig språk forstått som konstitutivt gjennom ekspresjon, og menneskets selv forstått som selvfortolkende i møte med det gode. Konsekvensene av filosofien er særlig det at moralsk erkjennelse i prinsipp blir et spørsmål om følelsesmessig erkjennelse av handlingens egenskaper. | nor |