| dc.description.abstract | Denne avhandlingen er en undersøkelse av frihetsbegrepet hos Skandinavias to fremste filosofer noen sinne, nemlig Søren Kierkegaard fra Danmark og Marcus Jacob Monrad fra Norge. Oppgaven er ikke ment å være en sammenlignende avhandling i tradisjonell forstand, da vi setter Monrad i fokus. Del I gjennomgår tre verker av Kierkegaard. Disse er Enten-Eller , Philosophiske Smuler og Begrebet Angest . Del II tar for seg Udsigt over Den Høiere Logik , Tankeretninger i den nyere tid og Den menneskelige Viljefrihed og det Onde av Monrad. I del III rekapituleres og drøftes hovedpunktene fra del I og del II. Det viser seg til slutt at de to har svært ulik forståelse av hva menneskets frihet innebærer.
Kierkegaard bestemmer den egentlige frihet (den positive frihet) som vår mulighet til å velge om vi vil leve etisk korrekt eller ikke; det er altså snakk om en moralsk frihet. Vi finner særlig to viktige forutsetninger for en slik posisjon i hans filosofi. For det første er det hans absolutte skille mellom fornuft og frihet. For det andre kommer hans påstand om at menneskets frihet er å finne i en indre virksomhet, som ikke lar seg erkjenne. Dypest sett innebærer dette at Kierkegaard avskjære oss fra å gi en filosofisk fortolkning av menneskets frihet.
Vår hovedhypotese i del III er at Monrads frihetsforståelse hviler på tre hovedpunkter. For det første at fornuften (tenkningen) og viljen egentlig utgjør en enhet. For det andre hans utskillelse av tre separate årsakspar , nemlig grunn og følge, årsak og virkning, og motiv og handling. Det som her er viktig er at vår valgfrihet er motivbestemt, men at disse motivene ikke virker på en mekanisk måte. Grunnen til dette, sier Monrad, er at mennesket i sitt vesen har noe som ikke er mottagelig for utenforliggende påvirkninger, nemlig selvbevisstheten. Derfor kan jeget selv forme et motiv til et motiv. Og det kan selv avgjøre hvilke motiv det vil tillegge størst vekt. Som et tredje punkt har vi etikken, i og med at viljen viser seg for oss i vår bestrebelse på å realisere det gode. Det er ut fra vårt praktiske liv i den etiske sfære friheten åpenbarer seg som en nødvendig betingelse for våre liv, ifølge Monrad | nor |