Rettigheter og deres moralske betydning og begrunnelse.

Abstract

Rettigheter og deres moralske betydning og begrunnelse.

Indeks:

Første del; en vurdering av rettighetsbegrepet, hvorfor individuelle rettigheter bør være absolutte og en vurdering av hvorfor rettigheter er fordelaktige prinsipper.

Innledning Grunnlagsproblemer? Naturlov og legal positivisme. Tradisjonalisme og praksis, to perspektiver. Plikter og rettigheter. Individuelle rettigheter og velferdsrettigheter. Falske rettighetsalternativer er som trojanske hester. Velferdsrettigheter og individuelle rettigheter, ulike formål. Frihet som kriterie for tenkning og intellektuelt virke. Rettighetenes politiske rammeverk, en kortfattet politisk visjon.

Annen del; en kritisk vurdering av ulike moralske rettighetstilnærminger, ut i fra metaetiske perspektiver.

En systematisk tilnærming til ulike rettighetsteorier. Naturlov og naturlige rettigheter. Kontraktsteorier. Naturlov, deontologi og kontrakt. Teleologi og rettigheter, en oppsummering. Pensumliste.

Oppgaven er på 78 sider med fotnoter, hvorav 3 sider utgjør pensumslitteratur.

Sammendrag (brukt som innledning til oppgaven).

Denne oppgaven er en redegjørelse og drøfting av begrepet rettigheter og deres moralske betydning og begrunnelse. Den første delen av oppgaven behandler hvordan begrepet rettighet fungerer i en samtidig offentlig debatt, den vurderer hvordan begrepet har utviklet seg i relasjon til noen utvalgte etiske posisjoner. Deretter søker jeg etablere en tilnærming til rettighetsbegrepet som unngår det problematiske knyttet til begrepets flertydige bruk og de ulike funksjoner og egenskaper som begrepet tillegges. Denne posisjonen forholder seg kritisk til ideen om velferdsrettigheter og viser det problematiske knyttet til velferdsrettighetenes konflikt med individuelle rettigheter, og disse rettighetenes ulike begrepslige funksjoner mht. deres ulike begrunnelse og formål. Riktignok søker ikke denne oppgaven å gi en detaljert og konkretisert fremstilling av hvordan rettigheter bør implementeres som praktiske politiske prinsipper? Det vil f.eks. si spørsmål knyttet til eksakt avgrensning forbundet til tilegnelse av intellektuell eiendom, hvilke virkemidler staten kan benytte i forhold til kriminalitetsbekjempelse, eller hvordan den best bør sikre barns rettsvern. Denne oppgaven er heller ikke en politisk avhandling som søker å belyse utformingen av et politisk system, men heller en vurdering av hva rettigheter er og hvordan de best bør begrunnes og virke ut i fra et metaperspektiv. I del II har jeg behandlet og drøftet ulike rettighetssystemer, som tildels er innenforstått med de samme konklusjoner jeg treffer i mitt syn på rettigheter. Mine innvendinger og drøftinger av disse består i en filosofisk uenighet knyttet til metoder og metabegrunnelser. Jeg søker også å vise at ideen om rettigheter som et moralsk prinsipp, mer fordelaktig kan dra veksel på en aristotelisk tilnærming til moralske spørsmål og forenes med ideen om menneskelig blomstring, altså en teleologisk og naturalistisk moralbegrunnelse.