Subjektivitet, kultur og handling : Vilkår for felles forståelse og rasjonalitet i terapeutiske samtaler belyst gjennom begreper fra Habermas`og Bourdieu`s ulike handlingsteorier

Abstract

Sammendrag

Oppgavens temaer er et bidrag til økt refleksjon om problemstillinger knyttet til terapeutiske samtaler ved hjelp av noen begreper fra Habermas`og Bourdieu`s sosialfilosofiske og sosiologiske teorier.

Terapeutiske samtaler inngår i en praksis som hviler på ulike former for kunnskap forankret i ulike vitenskaper; en praksis som befinner seg i spenningsfeltet mellom politiske og juridiske institusjoner på den ene siden og vitenskapelige faglige institusjoner på den andre siden. I en slik praksis er det nødvendig å forstå hvordan kultur, samfunn og politikk påvirker subjektivitet og hvordan kunnskap henger sammen med kultur og makt. Begrunnelsen for valg av Habermas og Bourdieu er at de kan sies å være brobyggere mellom ulike fagdisipliner og akademiske tradisjoner, de har et samfunnsmessig og politisk engasjement i sin tenkning og de er begge opptatt av de praktiske følgene av filosofi og vitenskap. Fokus i denne oppgaven er imidlertid avgrenset til å belyse noen aspekter av disse sammenhengene ut fra spørsmål om hvilke betydning de kan ha for å fremme terapeutiske samtalers frigjørende mulighet gjennom intersubjektive prosesser.

Habermas har utviklet en teori som knytter rasjonalitet, handling og kommunikasjon sammen, og et grunnlag for en kritisk analyse av kommunikative praksiser. Spørsmål som stilles i oppgaven er om og på hvilken måte teorien om kommunikative, instrumentelle og strategiske handlingsformer, kriteriene for dialog og diskurs kan anvendes i en terapeutisk praksis. Likeledes hvilken relevans forholdet mellom system-og livsverdensbegrepet har for en slik konkret praksis. Samtidig stilles spørsmålet ved om Habermas`ideelle kommunikasjonsteori også kan bidra til en tilsløring av makt-og dominansforhold som sentrale elementer på alle nivåer i den praktiske virkelighet. Bourdieu`s begrep om habitus og symbolsk makt kan avsløre hvordan makten påvirker uten at deltakere i en samtale er klar over det og Bourdieu hevder at det er nødvendig med en analyse av det sosialt ubevisste for å forstå de underliggende prinsipper i en praksis og hvilke interesser som styrer handlinger. Dette perspektivet brukes for å drøfte fornuftens begrensninger og problematisere muligheten for å komme frem til en felles forståelse i konkrete terapeutiske samtaler.

I de to første kapitlene gis en redegjørelse for noen sentrale begreper i Habermas`teori med fokus på subjektbegrepet subjektivitet, intersubjektivitet, livsverdensbegrepet og systemets kolonisering av livsverdenen. I kap. 3 beskrives konsekvenser av koloniseringen av livsverdenen for terapeutisk praksis samt en beskrivelse av terapeutiske samtaler som dialogiske, diskursive og kritiske. Kapitlet avsluttes med forslag til anvendelse av den formalpragmatiske teorien til konkrete samtaler. Fra kap. 4 beskrives utdrag fra Bourdieu`s kulturelle handlingsteori med fokus på habitus-og feltbegrepet og den symbolske makten. Deretter følger en fremstilling av like og ulike oppfatninger av fornuften i Habermas\ og Bourdieu`s tenkning og om refleksjonens muligheter og grenser.