| dc.description.abstract | Slik jeg forstår Bonaventura, er religiøs modning, likesom følelsesmessig og intellektuell modning, samme sak. Å finne visdom, å vokse som menneske, er i følge fransiskansk spiritualitet å transcendere seg selv, for å kunne bli delaktig i Gud, dette som en personlig indre, men samtidig kosmisk dimensjon. Det handler om å finne det autentiske selv i livet, å finne tilbake til gudsbildet i oss. Mennesket er imago Dei. Dette bildet er innpreget i oss og viser seg gjennom våre naturlige evner. Men etter syndefallet ble dette bildet, kunnskapen om Guds tilstedeværelse i vår sjel, tilslørt av glemsel. Å finne tilbake til dette bildet både forutsetter og medfører visdom, sannhet og moralsk forpliktelse, som en vei til moralsk perfeksjon. Å ha moralsk forpliktelse er også å være tro mot seg selv, ved å finne tilbake til Guds opprinnelige plan med det enkelte menneske. Bonaventura sier at dette oppnår vi ved selvforståelse, ved både å overskride oss selv, og ved å søke i dypet av vår sjel, der Gud er oss nærmest.
En viktig del av oppgaven har vært å finne hovedelementene i Bonaventuras morallære. Denne blir vist til som en lære i hellighet, at hellighet er det mål han ønsker for det moralske liv. For ham er hellighet den rette måte å leve på, som visdom, i den hensikt å nå Gud. Det Bonaventura ønsker er å gi det enkelte menneske veiledning i livskunst, ikke å gi kunnskap om hellighet for få utvalgte. På den annen side ser han at hellighet er den troendes vei til visdom, han postulerer derved en frelseslære for den troende. Troen er fundamentet. Teologi skal være en måte å leve på, i nær kontakt med Gud gjennom Skriften, med personlige bønner og med gode handlinger, som defineres som gode i den grad de er rettet mot Gud. Filosofi kan ikke erstatte teologi i vår visdomssøken. Men filosofi kan være til hjelp i enkelte trosspørsmål. Filosofi kan brukes for å kunne forklare troen, for at vi dermed lettere kan avkrefte usannhet. Bonaventura søker en tilnærming mellom teologi og filosofi, men filosofien må stå i teologiens tjeneste.
Hva er den rette måten å leve på, og hva konstituerer etikken? Jeg forstår Bonaventura slik, at moralen er å finne i relasjonen mellom Gud og mennesket, ved hvordan den gode relasjon kan gjenopprettes. Dersom vi finner at denne relasjonen er moralens prinsipp, må vi følgelig kunne si at den ikke ligger hos mennesket alene, og derved ikke i menneskelig handling alene. Relasjonen fullbyrdes ved at mennesket går inn i Gud, in Deum. Mennesket har nådd sitt mål og har funnet tilbake til den opprinnelige hvile i sin skaper, som er Guds ønske for det enkelte menneske. | nor |