Opp av lenestolen? : Psykologisk realisme og vitenskapens relevans for etikken

Abstract

Hvordan lar filosofiens moralteorier seg påvirke av empirisk basert kunnskap om hvem vi er? Denne oppgaven undersøker én type moralsk naturalisme, nemlig naturalisme som kompatibilisme. Dette innebærer å konstruere teorier i samsvar med hva empiriske vitenskaper har å fortelle om hva et menneske er. En kompatibilists moralpsykologi vil derfor være psykologisk realistisk, det vil si, innenfor de rammene for hva som er realiserbart for vesener som oss. Å ta høyde for empiriske data i moralfilosofien synes å ha betydning både for metode, og for hvilke elementer som anses som sentrale i en moralteori. Dette belyses ved å se på en konkret debatt: debatten om dydenes realiserbarhet og empiriske holdbarhet. Med utgangspunkt i dydsetikken vil vi også se at det finnes grenser for i hvor stor grad man kan appelere til naturen i moralteori. Målet for oppgaven er altså å undersøke hva en mer empirisk sensitiv moralfilsofi vil medføre av forpliktelser til metode og i teori.