Abstract
Jeg vil i dette essay ta for meg Platons klassiske idélære for å avgjøre om det er en ren ontologisk lære eller om den har vesentlige epistemiske trekk. Formålet er å vise at kunnskap om Ideer gir en viss kunnskap om det sansbare. Essayet tar for seg to tolkninger, den tradisjonelle aristoteliske og den kritiske tolkningen til Paul Natorp. Natorp hevder at Ideene er lover og forklaringer, ikke substanser. Han hevder også at Ideene primært bestemmer tenkningens og kunnskapens natur. Natorp mener at idélæren primært er en teori om tenkning, og kun som en konsekvens av det en teori om det værende/ontologi. For å avgjøre om det er vesentlige epistemiske trekk vil essayet ta for seg relasjonene mellom Ideer og det sansbare, og mellom Ideer og tenkning.