Viljen til å velge : en undersøkelse av om Søren Kierkegaard kan sies å være en forfar til den myke relativismen

Abstract

Idenne oppgaven vil jeg undersøke om Søren Kierkegaard ved å forfekte det radikale valget ses som en forfar til den moralske relativismen, slik den er beskrevet i Atentisitetens etikk av Charles Valget for valgets skyld er et resultat av den myke relativismen, og våre liv mister betydning. For å ha betydning må et individ kunne skille mellom kvalitative kontraster. Jeg vil undersøke om det er mulig å lese Kierkegaards bilde av sterke vurderinger, moralske rammeverk og praktisk resonnering. Hvis dette lar seg gjøre vil det tale for at Kierkegaard ikke er en forfar til den myke relativismen. Jeg begynner med Taylor og tegner opp noen linjer fra Autentisitetens etikk jeg mener er viktig for utviklingen av den myke relativismen. Deretter ser jeg på Kierkegaards tenkning, og vektlegger ironien, overgangen fra det estetiske til det etiske stadium, og deretter Climacus syn på overgangen fra mulighet til virkelighet i Filosofiske smuler og Avsluttende uvitenskaplige etterskrifter. Jeg stiller også avslutningsvis spørsmålet om Climacus ved å vektlegge den indre utviklingen hos individet på den måten han gjør, også kan være en fare for utvikling av myk relativisme. Avslutningsvis forsøker jeg å sammenlikne noen punkter hos Taylor og Kierkegaard, i form av Taylors sterke vurderinger og moralske rammeverk, og Kierkegaards "sanne subjektivitet".

In this essay I want to find out if it is reasonable to say that Kierkegaard is ,one of the forfathers of soft relativismen, as it is described in Charles Taylors "Ethics og Authenticity". Here we can se that the choice is weigthed as a good in itself, and the results Taylor says, is that we lose sense of a meaning. - Or is it possible to read Kierkegaard in Taylors terminology of strong evaluations, moral framework and practical reasoning. I will start my researc with Taylor by looking at some the lines he draw up as imporatant for the development of soft relativism in The etishics og authenticity. Then I will look at Kierkegaards thinking, and i will consentrate on irony, the transition between the esthetical and the ethical stages, and then move on to Climacus and look at how he sees the transition between our possibility and our actuality as it shows in Fragements, an Unscientific concluding postscripts. In the end of my survey I will also ask if there is a danger of soft relativism in Climacus thinking as he surely is weighting the inner development of the individual. Does he by doinng this close the self in itself? In the end i will try to look at some points where it is possible to compare Charles Taylor and Søren Kierkegaards thinking.