Ansiktet og ansvaret, i Emmanuel Levinas' etikk : en undersøkelse med fokus på forholdet mellom "autoritet" og "kraft", og det transcendentale og empiriske

Abstract

Denne oppgaven handler om Emmanuel Levinas’ etikk. Jeg tar utgangspunkt i verkene "Totalitet og Uendelighet" og "Otherwise than Being or beyond Essence", og redegjør for sentrale begreper som’ansikt’ og ’appell’, og tesen om subjektiviteten som ansvar. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå de sentrale begrepene og tesene i Levinas’ filosofi. Til tross for en tilsynelatende stor grad av erfaringsnærhet i hans analyser, bør vi etter min mening ikke først og fremst forstå ansikt, appell eller sårbarhet, som beskrivelser av erfaringer. Jeg støtter en tolkning vi finner hos Michael L. Morgan som går ut på at de viser til en delvis skjult og helt grunnleggende dimensjon ved det mellom-menneskelige, og har et transcendentalt aspekt. Etikken (ansiktet, ansvaret) forstås hos Levinas som noe som skjer. Det viser til noe som åpenbares eller pålegges ubedt i møtet, men ikke som erfares direkte. Dermed er ikke den etiske dimensjon ved vår eksistens normativ i den forstand at den viser til krefter eller fenomener som virker inn på oss, for eksempel på en måte som kan gis en psykologisk analyse. For Levinas er ansiktet en etisk grense, som samtidig er maktesløs overfor ondskapen. Mordet er etisk umulig, men samtidig et banalt faktum. Hos den Levinas-inspirerte sosiologen Zygmunt Bauman åpnes det derimot for å tenke moralen mer som en kraft, og det fokuseres på betydningen av den fysiske nærhetsrammen. Ondskap er her en følge av distanse. Jeg vil argumentere for at en slik tolkning av Levinas er problematisk, fordi den negligerer det transcendentale. Men mitt syn er også at Baumans empiriske perspektiv får fram betydningen av den fysiske nærhet, noe som kan synes manglende hos Levinas. Jeg situerer også Levinas i forhold til Judith Butler og Arne Johan Vetlesen, når det gjelder deres syn på den menneskelige sårbarhet.