Den tidløse omsorgen : Mor og barn motivet i Odd Nerdrums bilder

Abstract

SAMMENDRAG

Denne oppgaven handler om Odd Nerdrums mor og barn motiver, sett under synsvinkelen ”Den tidløse omsorgen”. For å få en bedre forståelse for denne motivkretsens særpreg, har jeg funnet det nødvendig å trekke inn hans øvrige billedverden. Mens disse hans samfunns- og sivilisasjonskritiske bilder er preget av dysterhet og svartsinn, fornemmer jeg en større medfølelse og omsorg i hans mor og barn bilder. Min hensikt har derfor vært å undersøke hva som kan være årsakene til Nerdrums relativt store antall av mor og barn bilder, spesielt med henblikk på deres iboende mening, men også i forhold til hele hans produksjon.

For å avklare nærmere hva jeg har fornemmet i hans mor og barn bilder, har jeg sett det som viktig å plasserer ham i en historisk sammenheng. Jeg har følgelig prøvd å belyse både Nerdrums kunstneriske utvikling, og hans posisjon i det norske kunstmiljøet, fra starten av og frem til hans siste utstilling i 2009. Gjennom hele sin kunstneriske karriere har Nerdrum beveget seg på tvers av samtidens estetiske idealer og formuttrykk. Både hans gammel- mesterlige formspråk og kravet om et menneskelig/åndelig innhold i maleriet, var ikke stueren kunst for tidens sterkt ekskluderende modernisme. Han ble oppfattet som bakstreversk og ikke i pakt med samtidens kunstuttrykk.

I det historiske perspektivet har jeg også valgt å trekke noen linjer tilbake til kunsthistoriens madonnamotiver. Etter mitt skjønn har denne motivtradisjonen gitt ham viktige impulser, så vel tematisk som malerisk. Det gjelder særlig middelalderens madonnafremstillinger og renessansens mange bilder av Maria med Jesusbarnet. Barokkens kunst har også vært meget viktig, skjønt mer i retning av det maleriske og menneskelige i kunsten. Det samme gjelder symbolismen og postmodernismen, som hver på sitt vis har gitt impulser til Nerdrums billedverden.

Metodisk er oppgaven basert på Erwin Panofskys ikonografiske analyser og tolkninger. Hans ikonologi derimot, har jeg erstattet med ”overordnede perspektiver”. Dette fordi Nerdrums kunst ikke tilfredstiller Panofskys krav til identitet mellom verk og verden. Men Panofsky har allikevel vært viktig, fordi meningsdimensjonen er det vesentlige i Nerdrums bilder. I siste kapitel tar jeg opp og drøfter Nerdrums sivilisasjonskritiske bilder i forhold til filosofiske og kunstteoretiske diskusjoner, historisk og aktuelt. I den avsluttende drøftingen kommer fokus på den tidløse omsorgen. I den sammenheng har Nerdrums malerier etter 2000 vært avgjørende. Disse bildene har kastet et avklarende lys over min fremstilling og mine konklusjoner, slik at mor og barnmotivet blir selve essensen i Nerdrums maleriske produksjon.