Kunst i forbifarten : Veikunstens intensjon En vurdering av veikunstens intensjon med utgangspunkt i to utvalgte verk av kunstneren Viel Bjerkeset Andersen og offentlige publikasjoner som omhandler estetikk og kunst i veianlegg

Abstract

Kunst langs vei har en kort historie i Norge, og den er lite omtalt i mediene. Denne avhandlingen ønsker å sette fokus på hvilken intensjon denne kunsten har, og hva både oppdragsgiver og kunster har vært opptatt av i forbindelse med realisering av denne type kunst. Som et av utgangspunktene for vurderingen er det valgt ut to kunstverk som på hver sin måte har blitt gjenstand for oppmerksomhet, Refleksbil (1994) på støyskjerm ved Høvik på E18 og Sfæren (2002) i rundkjøringen i Bragernestunnelen i Drammen. Den første er kommet på listen over vernede objekter i Nasjonal verneplan, og den andre har fått Vakre veiers pris, der et helt veianlegg ble vurdert under ett. Bak begge verkene står kunstneren Viel Bjerkeset Andersen. Da verkene tilhører hvert sitt tiår, gir omstendighetene rundt deres tilblivelse et godt bilde på hva både Statens vegvesen og kunstneren var opptatt av på den aktuelle tiden. For å kunne vurdere hva som har ligget bak satsingen på kunst i Statens vegvesens, presenterer avhandlingen den holdningsendringen som kan spores i forhold til estetikk og kunst fra slutten av 1980-årene og fram mot i dag. Denne kommer til syne gjennom offentlige publikasjoner, da med spesiell vekt på etatens egne utgivelser. Fra et tidlig ønske om å skape vakre veier, og å bidra til å gi steder et særpreg, har veikunsten etter hvert også fått en klarere definert hensikt både når det gjelder trafikksikkerhetshensyn og som lokkemiddel for turister. Den har utviklet seg i to retninger, med en type kunst som er plassert i nær tilknytning til veiens arkitektur og blir betraktet i fart, og en annen som krever at vi stopper bilen og betrakter verket mer i forhold til de lokale forholdene der den er plassert. Intensjonen til disse verkene blir svært forskjellig ut fra både formale og innholdsmessige krav. Begge verkene til Viel Bjerkeset Andersen skal betraktes mens man er i fart og bevegelse. Refleksbil representerer en tidlig fase der kunstverket ble plassert i tilknytning til arkitekturelementer som allerede var der fra før, mens Sfæren er et verk integrert i veganlegget på en måte som involverer mange forskjellige fagpersoner. Selv om Refleksbil er det eldste verket, peker det framover ved måten det lar betrakteren få delta i fullføringen av verket. Dens intensjon om å skape opplevelse i forbifarten, kan ha uanede utviklingsmuligheter med dagens teknologi.