| dc.description.abstract | Tanum kirke, viet Maria, i Bærum kommune, har en kalkmaleriutsmykning på triumfveggen fra ca 1300. Kalkmaleriene lå lenge gjemt under flere lag med kalk før deler av kalkmaleriene kom til syne i 1965. I perioden 1971-1973 ble imidlertid alle kalkmaleriene avdekket, og som utsmykning representerer disse maleriene et av de største funn som er avdekket av norsk middelaldermaleri i kalkmaleriteknikk.
Kalkmaleriene er inndelt i to grupper, hvor den ene gruppen, som består av tre store billedscener, befinner seg på triumfveggens øvre sone. Disse billedscenene består av et delvis uferdig maleri på veggens venstre side, mens midtscenen over korbuen fremstiller en korsfestelsesscene, og høyre side fremstiller en kroningsscene. Aksialt under kroningsscenen, i en nisje, har det blitt malt seks pasjonsscener. Maleriene er svært fragmenterte.
Målet med denne masteroppgaven er å se på triumfveggens kalkmalerier i Tanum kirke, viet Maria, i Bærum kommune fra ca.1300, spesielt kroningsscenen, i lys av senere tids forskning over tematikken Marias kroning, og tolke dette i kontekst med de øvrige billedscener og med tekster av den fransiskanske teolog og filosof Bonaventura (ca.1217-1274). Analysen av billedkomposisjonens strukturelle oppbygging blir hentet fra Bonaventuras breviarium: Itinerarium mentis in Deum. Breviaret Itinerarium mentis in Deum er et teologisk skrift om Guds væren, med et metafysisk utgangspunkt som kan spores tilbake til Plotin og nyplatonismen.
Kalkmalerienes tre store billedscener og nisjens seks mindre scener blir tolket som deler av en overordnet mening for kalkmaleriene: Nådens forløsning ved veiens ende, et Sub gratia, forstått som utlagt i kroningsscenen.
Oppgaven analyserer og diskuterer disse problemstilingene på bakgrunn av samtidens stil, høviske adferd og periodens åndelighet, hvor hovedvekten blir lagt på periodens åndelighet. Itinerarium, skolastikken og Salomos høysang blir underliggende temaer i oppgaven.
Oppgaven drøfter ikke kirkens tilblivelsesperiode, dens utsmykning av innvielseskors eller treskulpturer fra kirkens tidligste periode.
Strukturelt er oppgaven inndelt i tre hoveddeler. Første del innleder med en oversikt over samtidens europeiske kultur og åndsliv, herunder en oversikt over den rolle Maria hadde i middelalderens kroningsscener. En diskusjon om metodeanvendelse følger etter dette. Kalkmaleriene er fragmenterte og en grundig beskrivelse av kalkmaleriene blir gjort da dette er underliggende og viktig for en tolkning av maleriene. Dette er også svært viktig da kalkmaleriene er svært fragmenterte.
Del to vil gjøre rede for oppgavens tredelte kontekstuelle tilnærming: periodens stil, den høviske kultur og periodens åndelighet. En nærmere undersøkelse av fransiskanerne og deres inntreden i Norge og deres eventuelle rolle som påvirkende krefter på Tanums kalkmalerier følger deretter og blir diskutert ut fra deres holdning til ydmykhet og fromhet. Tematikken for fransiskanerne og deres forkynnelse hadde rot i nattverdsmystikken og Mariadyrkelsen. Dette er samtidig en periode i kunsten hvor pasjonstemaer er viktig i både den høviske kultur og kristne kultur.
Motivdrøftelsen blir oppgavens tredje og største del. Her blir kalkmaleriene i Tanum analysert, strukturelt og innholdsmessig, ut fra tekster av Bonaventura, og satt i sammenheng med Salomos høysang. Kroningsscenen er analysens utgangspunkt, men alle billedscener blir tolket til å være deler av en overordnet mening for maleriene. Meningsbærende for en tolkning er komposisjonenes presisering og gjentagelse av enkelte elementer i billedscenene.
Stilistisk og innholdsmessig faller maleriene inn i en periode som defineres som høymiddelalderen hvor både den høviske kjærlighet og den pasjonsfylte lidende Kristus fremstilles i kunsten. Tanums malerier med både korsfestelsesscenen og Marias kroning er eksempler på samtidens nye impulser som kommer blant annet med
fransiskanerne, som i denne oppgaven blir gitt en spesiell oppmerksomhet. Spørsmålet man ønsker svar på er i hvilken grad ikonografien i kalkmaleriene kan tolkes ut fra en fransiskansk ideologi om fromhet.
Konklusjonen avslutter oppgaven. Det blir antydet at teorien om en viss fransiskansk innflytelse kan vært påvirkende krefter på kalkmaleriene i Tanum.
En billedkatalog med egne fargefotografier medfølger oppgaven. | nor |