Polykrom treskulptur fra norsk middelalder, 1200-tallet. En studie av madonnaen fra Bønsnes

Abstract

Sammendrag

I Norge er det bevart et stort antall polykrome treskulpturer fra middelalderen. Av det bevarte materialet er madonnaskulpturen fra Bønsnes kirke hovedobjektet i denne masteroppgave. Så langt jeg har kunnet konstatere er Bønsnesmadonnaen ikke behandlet inngående i den eksisterende litteraturen, og dette er et godt utgangspunkt for mine problemstillinger og drøftinger. Jeg legger frem forskning omkring emnet polykrome treskulpturer hovedsakelig basert på stilanalysen fra begynnelsen av 1900-tallet. Sentralt står teorien til Aron Andersson som anser Bønsnesmadonnaen for å være et importert verk fra Nord-Frankrike. Martin Blindheim hevder at Bønsnesskulpturens utforming er unik i norsk sammenheng. Sigrid og Håkon Christie går imot Anderssons teori og hevder at skulpturen like godt kan knyttes til andre østnorske madonnaskulpturer, eksempelvis madonnaskulpturen fra Hedalen kirke. I tillegg legges det frem nyere teknisk forskning hovedsakelig med utgangspunkt i Kaja Kollandsruds arbeider. Videre er det en grundig presentasjon av madonnaskulpturen fra Bønsnes kirke: håndverksmessige spor, polykromi, dagens tilstand og restaureringshistorikk. Et kapittel er viet metode og arbeidsverktøy, herunder en presentasjon av stilanalysen som metode, fra Giovanni Morellis undersøkelser til den morfologiske analyse med basert på diagnostiske kriterier og den normative kritikken. Deretter følger en gjennomgang av Henrik von Achens begreper «typelikhet» og «genetisk likhet». Med utgangspunkt i Anderssons, Blindheims samt Christie og Christies teorier, diskuterer jeg mulighetene for et mulig norsk tilvirkningssted. Diskusjonen og problematiseringen tar utgangspunkt i forskernes teorier samt egne studier av 64 verk som i tidligere forskning er datert til 1200-tallet. Med basis i den tofasede analysen har jeg valgt ut flere diagnostiske kriterier for stilanalysen, analyse av motiviske trekk samt analyse av håndverksmessige spor. I sistnevnte analyse legger jeg frem dokumentasjon på en differensiering av eiketreet. En slik differensiering er så vidt meg ikke bekjent utført i tidligere forskning. Videre er det en kartlegging av verkstedenes og kirkens inndeling i middelalderen samt topografiske faktorer. Målet med denne kartleggingen er å undersøke om dette kan indikere et tilvirkningssted for Bønsnesskulpturen. Avslutningsvis legges det frem en konklusjon.